- DF_6nx26kkd.jpg -->Årets knallsommer blir langt fra den siste. Norske og europeiske klimaforskere er enige: Vi får både lengre og varmere somre i åra framover!

SOL OG IS: Kine Hodt Smith (11), Betina Hodt Smith (11) og Louise Nordskar Hoff (11) fra Asker koser seg med is på stranda.

SOL OG IS: Kine Hodt Smith (11), Betina Hodt Smith (11) og Louise Nordskar Hoff (11) fra Asker koser seg med is på stranda.

I går kom nyheten: Italienske klimaforskere slår fast at det meteorologiske ekvator har forflyttet seg hele 20 breddegrader nordover, tilsvarende 2.600 km.

Dette nye subtropiske og ekstremt varme beltet - som tidligere har vært forbeholdt ørkenområder som Sahara - omfatter nå deler av Spania, Italia og Frankrike.

Det nye subtropiske klimaet vil gi sør-Europa og deler sentral-Europa ekstrem varme og besværlige somre.

Mens Norge - i alle fall de sørlige deler - blir liggende i en behagelig randsone.

Det nye klimaet vil trolig gi nordmenn lange og varme som vil vare til langt uti september.

Nye rekorder
- Ja, dette er forutsigelsene ved fortsatt klimaendring. Alle store klimamodeller varsler økt temperatur i Europa. At den tropiske sonen forflytter seg nordover er en korrekt populærvitenskapelig måte å si det på, sier Pål Prestrud ved Senter for klimaforskning (Cicero), og påpeker at Norge de forrige årene har opplevd stadig nye sommerrekorder de siste åra.


- Det er som om Sahara flytter seg nordover, sier Giampiero Maracchi. Han er leder av det italienske værforskningssenteret Firenze som står bak studiet.

Maracchi sier til Bild Zeitung at årets ekstreme sommervær vil vedvare til langt ut i september, og at klimabildet vil gjenta seg:

- Vi må regne med at det samme vil skje i åra fremover, sier Maracchi og de øvrige italienske ekspertene.

Ekstremt vær
- Det kan bli varmere og mer ørkenliknende på nordsiden av Middelhavet. Dermed kan vi få subtropiske forhold i den sørlige delen av Europa, som igjen gjør at det blir varmere i Norge og resten av Nord-Europa, sier Pål Prestrud, som understreker at konsekvensene av klimaendringene trolig blir mer ekstreme værsituasjoner. Årets hetebølge passer inn i dette bildet.

- Det blir som å gi steroider til en idrettsutøver: Når temperaturen øker blir det mer energi i atmosfæren, som igjen fører til mer ekstremt vær, sier Pål Prestrud.

Cicero-kollega Jan S. Fuglestvedt påpeker at menneskelig aktivitet har forstyrret klimaet siden 1700-tallet, og at vi nå for alvor ser virkningene.

Varmt i vannet
- Vi har lenge snakket om at vi må regne med flere hetebølger de neste åra. Ekstrem varme, mildere vintre, skogbranner, flom og tørke føyer seg inn i bildet vi ser av global klimaendring, sier Fuglestvedt.


De italienske klimaforskerne er opptatt av hva det nye klimaet vil gjøre med havtemperaturene, og varsler vanntemperaturer opp mot 30 grader ved Middelhavet.

Allerede nå er det målt opp mot 29 grader i den østlige delen av Middelhavet (Tyrkia, Kypros). Lenger vest, ved Spania, er de oppe i 28 grader. Også Nordsjøen og Østersjøen er allerede sterkt preget av høy temperatur, med 24-25 grader i havet.


Trond Iversen er professor i meteorologi ved Universitetet i Oslo. Han er tilbøyelig til å tro på det italienske klimastudiet:

- I åra framover vil vi se to konkurrerende effekter. Utslipp av CO2-gasser vil gi en drivhuseffekt som skaper varme _ mens forurensende partikler i atmosfæren vil gi en avkjølende effekt. De fleste studier

tyder på at drivhuseffekten vil få størst effekt. Dette er langt fra sikker informasjon, men jeg deler oppfatningen.

- Og i praksis vil det si...?

- At det tørre og hete klimaet fra Sahara-ørkenen forflytter seg lenger nordover, til områdene rundt Middelhavet. Det kan være grunn til å tro at deler av Norge vil få varmere somre dersom Sahara-effekten brer seg, sier Iversen, og får støtte av forskningsdirektør Eystein Jansen ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen

- Det kan se ut som om vi får lengre og varmere somre her i Norge, men slike utregninger er kompliserte og krever enorme ressurser. Jeg tviler på om noen kan si noe sikkert om framtidas klima, men jeg hører til blant de som tror framtida blir lengre og varmere, sier Jansen.

Klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk Institutt tar forbehold:

- Norge ligger normalt i et lavtrykksbelte Nå i sommer har det vært ekstremt høytrykk over hele Europa. Det er litt tidlig å si om det blir en trend som skal vedvare over år. Mye storstilt forskning gjøres på dette temaet rundt om i Europa. Man prøver å finne årsakene, sier Isaksen.

 

Søk i skattelistene