SNART UTDATERT: De «nye» elektronisk lesbare passene er snart utdateret. Men du kan fortsatt reise visumfritt med dem til USA hvis du skaffer det et før 26. oktober 2004.
FOTO: SCANPIX

ØYESCANNING: Selskapet LG Electronics er et av selskapene som kommer til å nyte godt av de nye amerikanske reglene. Innføringen av biometriske pass vil sette fart på en helt ny bransje. På CeBit-messsen i Hannover i Tyskland i år var en gigantisk messehall viet sikkerhetsteknologi som dette.
FOTO: JAN THORESEN

PASSLESER: Selskapet Datastrip har laget denne bærbare passleseren for biometriske pass. Her ser vi bildet og fingeravtrykket kommer opp på skjermen.
FOTO: SCANPIX

ANSIKT: Avanserte matematiske algoritmer blir brukt til ansiktsgjenkjenning. Her er et bilde av et system som tildigere har vært presentert i Berlin.
Foto: Scanpix

Neste trinn i den amerikanske opptrappingen av sikkerheten er såkalte biometriske pass. Dette er pass med innstøpt mikrochip som har detaljer om deg. Ved hjelp av scannere skal mikrochipen verifisere at det er passholderen som faktisk står der med eget pass.

Fra 26. oktober 2004 må alle nye pass være biometriske om de skal være gyldige i USA.

Mangler standarder

Fristen USA har satt for innføring av biometriske pass har vært kjent siden landet strammet inn immigrasjonsbestemmelsene i januar i fjor.

I «Enhanced Border Security and Visa Entry Reform» er kravene til landene som er omfattet av visumfritaksavtalen kraftig skjerpet. Norge er et av disse landene.

I verste fall kan land som ikke har lagt planer for innføring av biometriske pass, miste den gunstige visumavtalen med USA. Men med et drøyt år før fristen for utstedelser av passene mangler bransjen fortsatt felles standarder for biometrien.

- Det er masse forvirring. Ingen er helt klar over hva som skal skje og hvilke bestemmelser som er meislet i stein. Vi vet heller ikke hvilke bestemmelser som blir forandret, sier merkedsdirektøren i International Biometric Group, Trevor Prout, til Seattle Times.

Det er det amerikanske instututtet for teknologi og standarder (NIST) som skal finne ut nøyaktig hvordan den biometriske identifiseringen skal skje. I fjor satte de igang fire forsøk for å finne den mest effektive: ti rullede fingeravrykk, ti eller færre flate fingeravtrykk, ett enkelt flatt fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning. Målet var å sette standarder for hva som skal kreves av de som reiser inn. Men det er uklart hva som endelig blir kravet.

		Her er de amerikanske kravene:
		Riksadvokaten i USA er pålagt å starte installasjonen av biometriske lesere og scannere på hvert eneste innreisepunkt i USA. Det er allerede bevilget nok penger for å få dette til. Det er Enhanced Border Security and Visa Entry Reform Act of 2002, som fastlår at biometriske scannere skal beskytte landet. De biometriske passene og visaene skal utstedes fra og med den 26. oktober neste år. Dokumentene skal være maskinlesbare og umulige å endre. Systemet skal gjøre to ting. Det skal identifisere personen som skal reise inn i landet, og det skal godkjenne personen for innreise i landet. Den norske regjeringen må innen 26. oktober 2004 må bekrefte at den har et program for å utstede maskinlesbare pass som er umulig å forfalske og ha et system for biometrisk identifisering. Du kommer ikke inn i USA etter 26. oktober 2004 uten biometrisk identifisering, med mindre du har et pass som er utstedt før denne datoen.

Norge i gang

Justisdepartementet har opprettet en arbeidsgruppe som skal lage et forslag til hvordan Norge skal klare å få til produksjonen av biometriske pass innen fristen. Forslaget skal være klart innen utgangen av året, og derfor begynner det også å haste med å avklare hvilke standarder USA krever for de nye passene.

Mangelen på beslutninger om standarder er vanskelig for norske myndigheter også.

- Klarer vi ikke å implementere et nytt produksjonssystem for pass innen fristen må reisende søke om visum på ambassaden, sier avdelingsdirektør i Justisdepartementet, Magnar Aukrust, til Dagbladet.no.

Og det er ikke småtteri som skal være på plass innen oktober neste år. Alle nye pass må ha støpt inn en mikrochip med kontaktfri løsning. Det betyr at chipene skal være utstyrt med en liten antenne som sender den biometriske informasjonen til en leser i nærheten av grensekontrollen.

- Passet skal inneholde to biometrier. Den ene er obligatorisk, og skal være ansiktsgjenkjenning. Denne teknologien lar en scanner kontrollere den reisendes ansiktsform mot et biometrisk bilde av passinnehaver og mot det tradeisjonelle passbildet. Så kan man velge om man vil inkludere en biometri av enten fingeravtrykk, iris, eller stemmegjenkjenning, sier Aukrust.

Begrenser misbruk

På denne måten blir det tilnærmet umulig for svindlere å reise på en annen persons pass. For selv om det er vanskelig å forfalske pass, har myndighetene liten mulighet til å sjekke om personen som reiser gjør det med sin egen identitet.

Aukrust ser på de nye biometriske passene som en serviceforbedring i forhold til reisende, og mener det er en fordel om Norge ligger langt framme i kunnskap om biometri. Disse løsningene kan også brukes på andre områder enn pass. Bruk av bankkort, pålogging på lukkede eller åpne elektronsiske nettverk, og mobilbruk vil dramatisk forbedre sikkerheten.

- Biometri kan ikke misbrukes av andre, i motsetning til PIN-koder, sier Aukrust.

		Biometri:
		Måling av biologiske mønstre, f.eks. fingeravtrykk, øyets iris eller netthinne. Kan ved hjelp av elektronikk brukes til identifikasjon ved adgangskontroll istedenfor tallkoder, kort e.l. (Kilde: Caplex.no)

Personvern

Men det spørs om Datatilsynet er veldig fornøyd med at amerikanerne skal lagre biometrien i sentrale registre. Dette kan by på store utfordringer for personvernet om myndighetene i Norge velger å gjøre det samme.

- Vi må også se på personvernet. Men det er forskjell på å bruke biometri i et pass, og lagre det i et register. I utgangspunktet skal biometrien i passet verifisere det mot brukeren. Da er ikke opplysningene lagret noe annet sted enn i passet, og da har personen selv kontroll over informasjonen, sier Aukrust.

Men det er også åpenbare fordeler med å lagre biometrien. Trenger du for eksempel et nytt pass trenger du ikke å gå gjennom hele prosedyren en gang til. Også mot andre områder kan det være greit med et register. Elektronisk signatur blir en lek med fingeravtrykk og et biometrisk register.

- Norske myndigheter har ikke behov for å kontrollere sine egne innbyggere. Biometriske pass er en service overfor borgere som blir kontrollert av utenlandske myndigheter. Når det er sagt, så er det jo en fordel om norske myndigheter kan kontrollere utenlandske borgere på samme måte. Da får vi en effektiv grensekontroll, og har muligheten til enkelt å luke ut de «sorte fårene», sier Aukrust.

Investering

Amerikanske myndigheter regner med å bruke mellom 1,4 og 2,9 milliarder dollar på å få systemet opp å stå. Selv om det vil være en stor kostnad knyttet til systemet også i Norge, opererer ikke Justisdepartementet med noe i nærheten av de samme tallene.

- Det er snakk om penger her også, men det skal behandles politisk. Vi må forholde oss til USAs frist for å innføre dette, men vi må ikke følge den. Det viktigste for oss er å ha et tilbud til publikum, sier Aukrust.

Han vil ikke røpe hvilken størrelsesorden de norske investeringene ligger på, men understreker at passgebyret ikke nødvendigvis vil øke som følge av investeringene.

Skaff deg nytt pass nå

Norske myndigheter mener den nye typen elektronisk lesbare pass ikke er gyldige i USA etter 26. oktober neste år. Det stemmer ikke ifølge den amerikanske ambassaden i Oslo.

- Slik jeg har forstått reglene vil vi fortsatt godta elektronisk lesbare pass etter 26. oktober neste år. Men da må de være utstedt før det. Amerikanske myndigheter ønsker ikke at folk skal måtte kjøpe nytt pass i år for så å måtte gjøre det samme igjen neste år. Derfor blir det bare elektronisk lesbare pass som er utstedt etter den nevnte datoen som ikke blir gyldige til USA, sier pressetalskvinne ved den amerikanske ambassaden, Kathy Perez, til Dagbladet.no.

- Så trikset er å kjøpe nytt pass før 26. oktober neste år?

- Ja, sier Perez.