Bjørn har sittet på en stol og trimmet ved å løfte beina opp og ned sammen med de andre KOLS-pasientene på Granheim lungesykehus. En trondheimsdame får surstofftilførsel, Bjørn puster tungt og må ta pause fra trimmen.

- Det siste året har jeg hatt lungebetennelse. Som røyker og gruvearbeider har jeg det rette grunnlaget, sier han.

Lungene hans er svarte og ødelagte av tobakk og steinstøv fra gruvene. Han tar maltdrops for å stanse det verste røykesuget. Og det er dårlig med surstoff i blodet.

- Nå kaller de alt sammen KOLS. Jeg vet ikke hva som er riktig, jeg vet bare at jeg ikke har klart å gå 100- 150 meter på flat mark.

Han ønsker seg en surstoffbeholder, men må være helt røykfri først. Og det er ikke så greit for en som har røykt et helt liv.

- Vi smugrøyker ved skogen, men det vet ikke ungene mine, sier en dame.

- Nå skal jeg prøve å komme meg til butikken og få kjøpt aviser og kryssord, sier Bjørn og legger fra seg boka han leser, reiser seg og går. Det går sakte, men det går, med pauser og inhalering av surstoff. Tre hundre meter.