Det er oljeformuen som har gjort Norge til en sutrenasjon, mener administrerende direktør Kjell Roland (50) ved ECON Analyse.

- Vi har mer penger enn vi kan bruke, samtidig skriker vi opp om krise innen helseomsorg, skole, veier. Det er klart at dette gjør noe negativt med oss, sier Roland.

- På «det norske bord» ligger en haug med penger som ingen føler eierskap til. Den eneste måten å tiltrekke seg noe av denne formuen er å elendiggjøre oss selv. Det er derfor det står så dårlig til innenfor store offentlige områder.

Roland mener oljeformuen førte med seg en konkurranse mellom sektorene som går ut på å påpeke egne elendigheter.

Personlig velstand
- Den som vinner denne kampen får også mest av potten. Hvorfor skal det være slik? Norge har slett ikke historiske tradisjoner for å være et sutreland. Under Einar Gerhardsen bygde vi velferdsnasjonen fordi alle skjønte at vi måtte skape for å få vekst og velstand. Og med dette fulgte også personlig velstand og lykke. Forskjellen på da og nå er at vi ikke lenger trenger å svette og jobbe siden det fins så mye «gratispenger» der ute. Og mye vil ha mer.

Mette nordmenn
Når den private velstanden øker, stiller befolkningen stadig høyere krav til det offentlige, tror sosiolog og forskningsleder Tone Fløtten ved forskningsstiftelsen Fafo.

- Det er klart det ser veldig rart ut når Norge kommer så dårlig ut i undersøkelsen. Men vi har en mett majoritet, og den mette majoriteten har det så bra at det stilles høyere og høyere krav til det offentlige, sier Fløtten.

Nordmenn er vant til at det offentlige tilbyr skoler, helsetjenester og omsorgstjenester.

- Etter hvert som den private velstanden øker, stiger også kravet til det offentlige, sier Fløtten, som tror noe av grunnen kan være at det offentliges oppgave er å betjene hele befolkningen, og at de dermed ikke klarer å innfri kravene fra de som har mest.

- Gapet mellom den private rikdommen og den relative offentlige fattigdommen forsterker inntrykket av at det offentlige ikke strekker til.

 

Søk i skattelistene