AVISER: Internett gjør at leserne lett kan kontrollere og refse journalistene i de store avisene. Aftenposten måtte innrømme kildeslurv etter å ha fått kritikk i en weblogg.

Hirsch gikk grundig til verks. Utgangspunktet var en artikkel skrevet av den faste frilanseren Arne Halvorsen som bor i Rio de Janeiro. Artikkelen hadde tittelen Latin-Amerikas tapte tiår og handler om de økonomiske utsiktene i verdensdelen. I en svært detaljert gjennomgang av artikkelen, viser Hirsch til 12 konkrete punkter der han mener artikkelen er et plagiat. Han mener opplysningene stammer fra en artikkel som var publisert i NewsWeek.

Hirsch prøvde flere ganger å kontakte Aftenposten via epost for å få en forklaring, men fikk aldri svar. I dag gjentas påstandene i Dagens Næringsliv av kulturkommentator Bjørn Gabrielsen.

Han skriver at Hirsch har presentert temmelig ugjendrivelig bevis for at Aftenposten har oversatt en artikkel fra Newsweek og presentert det som sin egen.

Tar selvkritikk

Utenrikssjef Per Kristian Haugen beklager at de ikke har fått svart på kritikken på grunn av ferie. Og han innrømmer at artikkelen kunne vært kreditert bedre.

- Kreditering skal generelt gjennomføres. Det er tildels gjort her, men det kunne vært gjort mer omhyggelig, sier han til Dagbladet.no.

Da han først ble gjort oppmerksom kritikken som ble fremsatt i webloggen, tok han kontakt med journalisten.

- Han har vist til en rekke kilder for sin artikkel. Noen av disse kan også være NewsWeeks kilder, sier han.

Kildene skal ha vært en spalte i O Globo om latinamerikanske problemstillinger. Videre skal han ha brukt Folha do Sao Paulo, Jornal do Brasil, samt tidsskriftene Veja, Istoé og Carta.

- Det må være tillatt å ta frem disse felles problemstillingene. Men artikkelen ville altså stått seg på en klarere kildehenvisning, sier Haugen.

Kontrolleres av leserne

Weblogg er en form for privat publisering som gjør det svært enkelt å formidle sine synspunkter til et stor publikum på nettet. Det blir lettere for leserne å kontrollere journalistene.

- Jeg har ikke opplevd at vi har blitt gått så detaljert i sømmene tidligere. Men dette må vi bare akseptere. Det viser jo at det trykte ord blir tillatt betydelig vekt. Vi får se det som et positivt signal om at vi må skjerpe oss og være ryddig. Saken får ingen konsekvenser for journalisten utover lærdommen som er trukket, sier han.