UNGE OG FLEKSIBLE: Silje Thoresen og Ståle Moe i Microsoft Norge har stor frihet så lenge de leverer varene. - Men fleksitida stiller større krav til deg selv. Det er viktig å utnytte de rolige periodene, sier Ståle.
Foto: Arne V. Hoem

BERGEN (Dagbladet): 28 prosent av arbeidstakerne som jobber fleksitid har opplevd stress eller utbrenthet. Kvinner mellom 30-47 år er den største risikogruppa. Av dem får 38 prosent stressrelaterte sykdommer på grunn av fleksitidsordninger, viser en undersøkelse fra det svenske konsulentfirmaet Brandscript.

Jobber uten lønn
Fleksitid er en bløff, mener Tomas Lönn som står bak undersøkelsen som ble omtalt i avisa Dagens Nyheter i går. Den eneste fleksibiliteten folk får, er muligheten til å komme før åtte og gå etter fire. De ekstra timene fleksiarbeiderne legger ned er som oftest ulønnet.

Tomas Lönn definerer fleksiarbeidere som dem med mulighet til å ta med jobben overalt. De jobber i snitt 56 timer i uka. De med vanlige jobber, som har mulighet til overtid, jobbet i snitt 42 timer, mot de med helt fast arbeidstid som jobbet 38 timer.

Flere sykemeldte
-  I dag er det helt normalt å sette av kvelder og helger til å få unna arbeidsoppgaver. Men å gå på kino etter lunsj for så å gå rett hjem, vil vekke forbauselse eller irritasjon på de fleste arbeidsplasser, selv om man satt opp til langt på natt dagen før, mener Lönn som feller en hard dom over fleksi-ordningene.

-  De gjør at folk får flere arbeidsoppgaver, ikke at de blir fleksible med de eksisterende. Kulturen i bedriftene gjør at folk ikke tar ut den fritida de har krav på takket være kvelds- og helgejobbing, sier han.

Norske eksperter er langt på vei enige.

Frihet blir tvang
-  Dette samsvarer godt med økningen i antallet langtidssykemeldte i 20 og 30-åra, sier Odd Nordhaug, professor i organisasjon og ledelse ved Norges Handelshøyskole.

-  Vi har fått en ny type jobber hvor teknologien gjør at det ikke spiller noen rolle hvor du er. Denne grenseløse friheten blir for noen en tvang, fordi de alltid har muligheten, og et press til å jobbe, sier Nordhaug.

Han tror særlig unge arbeidstakere er utsatt for det nye arbeidslivet.

-  Mange synes det er litt kult at de kan komme og gå når det passer, bruke kreativiteten sin og ha det gøy mens de er på jobb og holder på, sier han.

Grådige arbeidsgivere
-  Vi ser også grådige arbeidsgivere som skviser folk. Hvis en bedrift er avhengig av stabil arbeidskraft over lengre tid er det jo høl i huet, men flere bedrifter satser nå på å ansette folk rett fra utdannelsen og drive rovdrift på dem i tre år, før det er rett ut. Rovdrift er den nye forretningsideen, sier Nordhaug.

Toralf Qvale, professor ved NTNU og seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstiuttet er enig.

-  Bruk av fleksitid gir en forestilling om at «dette styrer jeg selv». I realiteten jobber man ofte mer og tar ikke ut den friheten man teoretisk kunne.

Folk jobber mye ekstra
For de fleste er fleksitid å skyve litt på arbeidstida. Det er en utelukkende positiv ordning, mener ekspertene Dagbladet har snakket med. Problemet kommer når arbeidstida forsvinner helt, mens ansvaret vokser. Da er det lett å ty til helger, kvelder og netter.

-  I mange yrker er kompetansen det eneste arbeidsverktøyet. Å få høre at jobben ikke var bra nok når du selv er verktøyet kan være vanskelig å takle. Derfor jobber folk ekstra, for å bli enda litt bedre og helgardere seg, sier psykolog Asbjørn Grimsmo ved Arbeidsforskningsinstituttet.

Familien blir taperne
-  Har du fast arbeidstid er det mye lettere å gå hjem og si at nå er min arbeidsdag slutt, sier Frode Thuen, professor i psykologi ved Universitetet i Bergen.

-  Ellers blir det lett konflikt mellom familie og jobb, fordi det er vanskelig å vite helt når jobben slutter og fritida begynner. Da er det veldig ofte familien som taper, sier Thuen.