Slik unngår du krisa
		Sørg for å opprette en balanse mellom jobb og fritid - alle har behov for privatliv og hvile. Ikke la jobben eller andre styre livet ditt, gjør det selv. Sørg for å ta pauser på jobb. Gå en tur rundt kvartalet, koble av med musikk eller litt lett lesning i noen minutter og ta en lengre pause dersom du trenger det. Reduser stressfaktorer som en stadig plingende mailboks og 100 prosent tilgjengelighet på mobilen. Husk at du ikke kan være en ener i alt. Fritid bør ikke være ensbetydende med høy aktivitet. Ta deg tid til å slappe av. Regelmessig fysisk trening eller mosjon. Dette er faresignalene: Fallende selvbilde Lite eller helt fraværende overskudd og energi Svak mestringsevne og passivitet Motvilje til å gå på jobb Tretthet, stramme muskler, magesår, søvnløshet, anspenthet Unormalt høyt inntak av alkohol, sigaretter, medisiner o.l. Har du møtt veggen, så husk at det kan ta tid å komme seg opp igjen. Ofte må man gjennom en prosess som består av både aggresjon og depresjon. Aksepter situasjonen. Den må bearbeides før man kan stå helt oppreist igjen. Kilder: Psykiater og psykoanalytiker Jarl Jørstad, siviløkonom og atferdsviter Knut Isachsen, prosjektet 07-06-05 og psykiater og organisasjonsrådgiver Odd Henning Hellesøy

-  Flere enn vi aner møter veggen. Få vet om det, kanskje bare nærmeste familie og terapeuten. Mange har det så travelt med å ha det travelt at man til slutt ikke er herre over eget liv. Mange sliter med for mye ansvar og har mye uro som følge av det, sier atferdsviter og siviløkonom Knut Isachsen. Han er aktuell med boka «Menneske først - om valg og vekst fra en livsrådgivers samtaleverksted», der han blant annet belyser temaet utbrenthet. Hans erfaringer viser at menn er mest utsatt:

-  Menn tar seg ofte vann over hodet, de er mer avhengige av bekreftelse, og kanskje får de det for sjelden. Kvinner er enda mye friere, og har ikke så mye å forsvare. De er ikke så selvhøytidelige som menn og takler å snakke om problemer, sier han.

Stress og press
Omkring 30 prosent, eller flere hundre tusen av arbeidsaktive nordmenn, møter veggen, i større og mindre grad, ifølge psykiater og organisasjonsrådgiver Odd Henning Hellesøy, som har forsket på utbrenthet i jobb. Hovedgrunnene er ifølge Hellesøy:

 Stressframkallende faktorer i jobben som for høye krav til ens kapasitet og kompetanse, konflikter på jobben, når man føler seg overflødig eller utnyttet.

 Endringsprosesser på jobben, at de ansatte er utrygge på framtida og ikke kan planlegge.

 Når man legger sjela si i jobben og ser den som livet og eneste kilde til selvrespekt, jobber i helgene, spiser piller for å holde det gående, ikke setter grenser og presser seg lenger enn man har kapasitet til.

Tunge hjelpeyrker
Hellesøy stiller seg bak påstanden om at menn er mest utsatt.

-  Menn måler gjerne sin selvrespekt i jobbprestasjoner, mens kvinner har flere kilder til selvrespekt og glede, sier han. Det er visse yrker som peker seg ut når det gjelder utbrenning, og da særlig omsorgsyrker som lærere, sykepleiere, hjelpepleiere, leger og politibetjenter, og ikke minst ledere, særlig mellomledere, som har mye ansvar og må ta hensyn i alle retninger, sier Hellesøy.

Knut Isachsen har de samme erfaringene.

-  Mange ledere jobber med en innbilt kraft, mens de i virkeligheten ikke egner seg som ledere. De tar ofte på seg roller og blir båret fram av spill. Ofte handler det om menn som har måttet leve opp til et enormt forventningspress fra foreldrene. Det går ofte galt, sier Isachsen, som mener de mest utsatte er eiere i suksessrike bedrifter.

-  Når det begynner å gå nedover med bedriften, takler man ikke motgangen og mister kontrollen, sier Isachsen. Ifølge Isachsen og Hellesøy tyder forskning på at det ofte er de mest engasjerte personene som opplever utbrenthet.

-  Det ser ut til at man må brenne for noe for å brenne ut, sier Hellesøy.

Glemmer privatlivet
Psykiater og psykoanalytiker Jarl Jørstad mener forventningene til sjefsrollen kan virke destruktivt på en leder.

-  En sjef skal liksom være tøff og hard og ikke vise følelser. Men å være en harmonisk leder forutsetter at man har kontakt med egne følelser og svakheter og kan balansere jobb og privatliv, sier Jørstad.

-  Mange satser alt på jobben, og glemmer å sette av tid til andre sider av livet. De neglisjerer det helt nødvendige behovet for privatliv og hvile og brenner lyset i begge ender. Man skal huske på at dette kan føre til nokså store psykiske problemer, sier Jørstad.