Øystein Bruserud, overlege og professor i blodsykdommer ved Haukeland universitetssykehus, forstår foreldre som velger å fryse ned barnets blod.

-  De synes det er en slags livsforsikring for barnet. Ikke alle kan få celler fra en annen person. Det er bare 25 prosents sjanse for at blod fra søsken kan brukes, sier Bruserud.

Stor usikkerhet
Men usikkerheten er stor.

-  Ennå kan ingen si om blodet vil holde seg godt nok til å kunne brukes om førti, femti eller seksti år. I tillegg er det begrenset hvor mange stamceller du kan få ut av en navlestreng. Derfor er det ikke sikkert at det vil være nok celler til at en voksen person kan nyttiggjøre seg blodet, sier professoren.

-  Ulempen ved å bruke egne stamceller til å helbrede sykdom er at det kan være en større risiko for tilbakefall av sykdommen ved bruk av eget blod. Fordelen er at transplantasjonen kan gjennomføres på en trygg måte, uten risiko for alvorlige bivirkninger. Ditt eget navlestrengsblod er tilpasningsdyktig og ikke fremmed for kroppen. Når blodet kommer fra en annen person, kan de fremmede cellene i verste fall angripe kroppen.

Kritisk til markedsføringen
Mange i fagmiljøene er skeptiske til at kommersielle interesser skal ha kontroll over tapping og nedfrysing av blod. Bioteknologinemnda er sterkt kritisk til måten firmaene markedsfører seg på.

-  Vi mener at alle foreldre bør ha muligheten til å velge om de vil fryse ned stamceller fra barnet, men de bør vite hva de går til. Vi har inntrykk av at informasjonen som gis, er lite nøktern og at det drives utidig markedsføring overfor målgruppa, sier leder Lars Ødegård i Bioteknologinemnda.

Offentlig tilbud
Enkelte sykehus sier nei til å tappe blod fra barns navlestreng. Nå har sosialkomiteen på Stortinget bedt regjeringen om å utrede muligheten for å gjøre dette til et offentlig tilbud. Ifølge leder John Alvheim (Frp) i sosialkomiteen stiller både hans parti og Arbeiderpartiet seg bak forslaget.