IKKE DYRE ØNSKER: Søstrene Hanne (6) og Anette (8) Løkke Jørgensen har ikke dyre gaveønsker: - Jeg ønsker meg glansbilder og glansbildebok, sier Anette. - Jeg også, sier lillesøster Hanne. Men etter en titt på glansbildene, blir ønsket noen hakk dyrere. - Egentlig ønsker jeg meg en hest. Vi kan ha den på verandaen.
Foto: Kristin Svorte

Samtidig viser en fersk undersøkelse at over halvparten av oss gjerne ville ha redusert omfanget av egen julehandel.

Omtrent like mange ender opp med å handle dyrere julegaver enn vi hadde tenkt.

Mindre i år
-  Dette viser at folk føler et handlepress utenfra, sier forbrukerøkonom Aud-Helen Rasmussen i DnB NOR, som har fått spørreundersøkelsen utført ved hjelp av MMI.

Trude Løkke (33) hadde i går med seg tantebarna Hanne (6) og Anette (8) Løkke Jørgensen i Oslo City for å plukke ut leker til ønskelista. Hun vil også redusere utgiftene.

-  Vi har brukt mellom 5000 og 7000 kroner på gaver hvert år, men i år har vi bestemt oss for å redusere det. Vi skal bare bruke 3000 kroner, sier Trude Løkke.

Legg en plan
To av tre ikke vet hva julehandelen vil koste dem. Og at flesteparten av dem som ikke vet det, lukker øynene og vil heller ikke vite det!

-  Dette viser at folk bør planlegge hvordan de skal bruke pengene, er rådet fra forbrukerøkonomen.

Handelen øker
Aud-Helen Rasmussen mener vi bør spørre oss selv om julehandelen virkelig er verdt den ekstra utgiften.

Statistikken fra HSH viser at julehandelen har økt med hele 26 prosent på de siste seks åra.

Julehandelen har vært over 10 milliarder før, men i år passerer den for første gang 11 milliarder - hvis prognosen slår til.

-  Erfaringsvis begynner julehandelen å sette forsiktige spor fra uke 47, men det er først fra ca. 10. desember det store omslaget kommer, sier direktør Lars E Haartveit i HSH.