DEMOKRATISK PROBLEM: At noen av oss ikke har tilgang på digitale nyvinninger kan i verste fall være et demokratisk problem, mener forskere.

«The digital divide» er gapet mellom dem som har tilgang til digitale nyvinninger, og de som ikke har det.

Utbyggingen av bredbånd i Norge går stadig framover, men den er drevet av markedskreftene, og der det ikke er lønnsomt, kommer det ikke bredbånd. Og det kan være en fare for demokratiet, mener noen.

-  Markedet vil ikke løse dette problemet. Det gikk ikke i andre land, og det går ikke i Norge, sier førsteamanuensis i statsvitenskap ved Høgskolen i Agder, Morten Øgård.

Henger etter
Øgård har gjennomført et forskningsprosjekt om det han kaller e-demokrati. Ved gjennomgang av norske kommuners hjemmesider, fant han at det i mange tilfeller kunne ta timer å laste ned årsregnskaper med vanlig telefon og modem, mens man med bredbånd kunne gjøre det på minutter. Tilgangen til de demokratiske organene var mye større for dem med rask tilgang, enn for dem med langsom.

-  Dette skaper større og større forskjeller mellom dem som har tilgang til denne infrastrukturen, og de som ikke har det.

En fersk OECD-rapport påpeker at Norge henger etter i bredbåndsutvikling. De digitale skillelinjene er ikke lenger nasjonale eller kommunale, de er nasjonale og kontinentale.

		SJEKK SELV OM DU FÅR BREDBÅND
		Slik kan du sjekke om din kommune har eller får bredbåndsmuligheter: På www.jara.no finner du linken «prosentvis DSLAM dekning» nede til høyre. Når du klikker den, kommer en liste med kommunenavnene opp. Trykk Ctrl-B og skriv inn kommunenavnet (trykk enter). Under kolonnen «Dek.grad driftsatt + planlagt» kan du se hvor stor del av kommunen din som er planlagt utbygd med bredbånd i 2005. Står det null, er det ikke noe tilbud.

Må satse
Det finnes mange gode ingeniørfirma i distriktene, men dersom de ikke har muligheter til å sende store tegninger digitalt, taper de i konkurransen. Da må de flytte til sentrum, der bredbåndstilbudet er bedre. Kreftene peker i retning av sentralisering og avfolkning av kommunene, sier Øgård.

-  Problemet er at det ikke satses offensivt nok på dette. Det er vanskelig å skape forståelse hos politikerne for at dette er viktig, og enda vanskeligere å skaffe penger til en omfattende utbygging, sier Øgård.

-  I andre land, i Canada, England og Spania satses det helt rått, men her stilles bare småpenger til rådighet. I Danmark ble det spyttet inn 670 millioner til bredbåndsutbygging i to amt på Nord-Jylland. Det skapte et utrolig initiativ og driv for næringslivet.

-  Vil Norge være med på utviklingen, kan det ikke bare være på liksom. Det er dyrt, men staten må satse, ellers taper vi, sier Øgård.

70 kommuner uten
Staten bygger ikke ut bredbånd, men delvis statseide Telenor gjør det. Snart vil 82 prosent av husstandene i Norge ha tilbud om bredbånd. Men bak statistikken viser det seg at det er geografiske forskjeller.

I begynnelsen av 2005 vil 98 prosent av husstandene i Oslo ha tilbud og mulighet til bredbånd, mens 70 norske kommuner vil være helt uten tilbud:Seks kommuner i Aust-Agder, fem i Buskerud, tre i Finnmark, tre i Hedmark, tre i Hordaland, seks i Møre og Romsdal, 19 i Nordland, seks i Nord-Trøndelag, to i Oppland, to i Rogaland, to i Sør-Trøndelag, en i Telemark, ti i Troms, fire i Vest-Agder og to i Østfold.

I over 60 andre kommuner vil under 50 prosent av husstandene ikke ha tilgang til bred-båndsinternett.

Samtidig blir flere og flere kommuner tilkoblet. I slutten av året eller begynnelsen av neste år, kommer 54 nye kommuner på nett. Noen av de bredbåndsløse kommunene er små utkantkommuner. Værøy går fra null til 96 prosent dekning. Berlevåg fra null til 94 prosent. Værøys nabokommune Røst får ingenting.

Aldri alle
Informasjonssjef Atle Lessum i Telenor innrømmer at noen steder i Norge aldri vil få bredbånd.

-  Det er åpenbart at så mange som mulig skal ha tilbudet om bredbånd, men mange steder er det ikke like enkelt som i Oslo. Noen steder er geografien og avstandene slik at det ikke er økonomisk forsvarlig.

Men vi blir flinkere og flinkere, og teknologiene blir rimeligere, så vi har godt håp om at 98 prosent av alle husstander kan få tilbudet med tida. Men skillet mellom de heldige og de uheldige er en problemstilling vi har jobbet med siden vi startet med ADSL i september 2000, sier Lessum.

Store forskjeller
Onsdag kommer Statistisk sentralbyrå med nye tall over den geografiske spredningen av bredbånd. Tre av ti husstander har bredbånd, men tall fra fjerde kvartal 2003 viser at 4,6 prosent av husstander i mindre sentrale kommuner har bredbånd, mens 20,7 prosent i sentrale kommuner har bredbånd.

Statistikken viser naturlig nok at økningen er størst i utkantkommunen, men sannsynligvis vil forskjellene være store også i årets tallmateriale.