TRIST ÅR: Einar Holand sier til Dagbladet at han vil revurdere bruken av ressursene i 2005.
Foto: Kaja Baardsen

TROMSØ (Dagbladet): Ferske tall fra Statens innkrevingssentral viser en voldsom vekst i bøter for fartsovertredelser. Forenklede forelegg skrevet ut i forbindelse med radar- eller laserkontroll har en svak nedgang i statistikken, mens bøter skrevet ut som følge av automatisk trafikkontroll øker kraftig.

Hele 41 205 flere bøter - 111 420 i alt - er skrevet ut etter at bilister er tatt i automatisk trafikkontroll (ATK) i 2004.

Samlet sett fører det til at det er skrevet ut 211 983 fartsbøter i 2004, mot 174 138 i 2003.

Flest blir tatt i Akershus og Vestfold, færrest i Troms, Finnmark og Sogn og Fjordane.

Reell risiko
Bakgrunnen for den kraftige økningen er at myndighetene har økt bevilgningene til ATK:

 Flere arbeider med å skrive ut bøter og analysere bilder.

 I Hustad leir er det opprettet en egen enhet som jobber med ATK.

 Flere fotobokser dukker opp, med ny digital teknologi.

-  Det er viktig at det er en reell risiko for å bli tatt, sier statssekretær i Justisdepartementet, Trond Prytz. Om Hustad leir sier han:

-  Dette er nok en adresse en del bilister kommer til å kjenne igjen etter hvert.

Spekulanter
Ifølge statssekretæren har mange spekulert i om boksene har virket.

-  Der vi har intensivert bruken er det kommet en utrolig stor vekst. Lokale sjåfører blir tatt på nytt og på nytt. De har før hatt en formening om når fotoboksene har representert en fare, sier Prytz.

Han lover fortsatt satsing.

-  Vi vil få både flere og bedre fotobokser i hele landet. Dette blir nå utredet. Målet er å få ned farten, og som en følge av det antallet trafikkulykker, fastslår statssekretæren.

Forslaget går ut på å øke antallet fotobokser fra dagens cirka 270 til mer enn 500 innen 2009. Saken er nå ute på høring.

Bøter med livet
Dagbladet har også fått statistikk som viser hvor råkjørerne bor.

I fjor betalte førerkortinnehavere fra Troms minst i fartsbøter. Samtidig var det her flest omkom på veien.

-  Dette er triste tall. I 2002 og 2003 hadde vi eksemplariske år. Nå er vi tilbake i en stygg situasjon, med 15 alvorlige ulykker som har resultert i 20 døde, sier UP-sjef i Troms og Finnmark, Einar Holand. Stort sett alle de 20 omkomne var fra Troms.

Ser ikke politiet
-  Du skal ikke se bort fra at vi er nødt til å bruke ressursene våre annerledes, sier Holand. UP-sjefen i Troms har valgt å konsentrere seg om en del typiske fartsstrekninger:

-  Og det må vi nok fortsette med. Vi er i en knapp ressurssituasjon. I løpet av de siste to åra har vi fått to færre patruljer i Troms og Finnmark. Det fører til at det blir mindre kontroll, sier UP-sjefen.

Dagbladet møtte Bjørn Hugo Smith (33) i Tromsø før helga. Etter 15 år som bilist har han bare blitt stoppet en gang.

-  Det største problemet på veiene i Troms er at det er for lite synlig politi, mener Smith.

-  Tilfeldigheter
Sjåførene på Østlandet får svi hardest på pungen for råkjøringen sin.

De som er bosatt i Vestfold blir tatt dobbelt så ofte enten i politikontroller eller av fotobokser som folk i Troms.

-  Vi har den høyeste tettheten når det gjelder drifting av ATK-bokser, i tillegg holder vi 237 fartskontroller i året på hovedveier og sideveier, sier Terje Olsen, seksjonsleder for trafikk og miljø i Vestfold politidistrikt.

UP-sjef Odd Reidar Humlegård mener det er viktig å ikke trekke forhastede konklusjoner.

-  Det er klart at trafikkovervåking har en effekt. Det er det billigste sikkerhetstiltaket som finnes. Men tallene kan ikke alene tilskrives dette. Vi må huske at patruljene nordpå skal dekke et stort område. At dødstallene er høyere per innbygger kan også ha sammenheng med andre forhold, som avstand til sykehus. I tillegg kommer tilfeldigheter, sier UP-sjefen.

God veistandard
I Vestfold ble ulykkestallet halvert fra 2003 til 2004.

-  Spørsmålet er om man skal overvåke trafikken mer der det er flere ulykker. Men mange av ulykkene skjer på steder som er avsides og det er vanskelig med kontroller, sier forsker Torkel Bjørnskau ved Transportøkonomisk institutt.

-  I tillegg er veistandarden i Vestfold blitt veldig bra. I distriktene har man ikke samme standard. Folk kjører lange strekk, og de som kommer over i motgående kjørefelt kan man ikke hindre, sier forskeren.
Én milliard
I 2004 hadde staten 229 113 250 kroner i inntekter etter automatiske trafikkontroller - nesten dobbelt så mye som i 2003. I tillegg kommer inntektene fra ordinære fartskontroller.

Til sammen tjente staten nesten én milliard etter lovbrudd i trafikken - 962 534 869 kroner.

1. februar tar myndighetene seg enda bedre betalt (se FAKTA-tabell til høyre på sida).