KREVER RO: Thomas Hylland Eriksen vil ha søkelys på arbeidsro.

PREGER ORGANISASJONEN: - En stresset toppleder preger organisasjonen, og er ikke en god leder, sier Christian Thommessen, som har 15 års erfaring fra styrearbeid, og som har hatt topplederjobber i Glamox, IBM og Norsk Hydro.
Foto: Nils Harald Ånstad

ADT

ADT står for «Attention Deficit Trait», som direkte oversatt betyr trekk av oppmerksomhetssvikt.

Likner hyperaktivitet. Har ikke medisinske årsaker, men kommer av at hjernen er overbelastet med for mye informasjon og for mange omstillinger.

Mangel på konsentrasjon, problemer med å organisere og styre egen tid, nedsatt læringsevne, hyppig distraksjon og uro er symptomene.

Mange reagerer også med angstsymptomer, redsel for ikke å yte godt nok, og lav selvfølelse. ADT kan trolig føre til utbrenthet.

Begrepet er skapt av den amerikanske psykiateren og forskeren Edward M. Hallowell, som har lang erfaring i å behandle ADHD.

Anders W. Hagen

Problemet kalles ADT og sammenliknes med ADHD. I dagens utgave av næringsmagasinet MandagMorgen forteller norske ledere om sin erfaring med ADT som gjør at stressede arbeidstakere og ledere får vansker med konsentrasjon og læring, og ikke lenger klarer å gjøre sitt beste.

Årsaken er overbelastning av hjernen. En flom av informasjon, stadig nye prosjekter og krav gjør at lederen og arbeidstakere konstant må omstille seg. Åpne kontorlandskap, e-post og mobilkultur har skapt et krav om å alltid være tilgjengelig. Ofte er den det gjelder, nødt til å takle andres krav om hurtig respons, uten selv å ha styring med egen tid og prioriteringer.

Attraktive medarbeidere, som arbeider med mange prosjekter samtidig, er særlig utsatte.

Typisk er de som alltid prøver å gjøre flere ting samtidig, som å lese og besvare e-post mens de sitter i telefonen. Oppgaver blir stadig avbrutt på grunn av nye oppgaver.

Kommer gradvis
-  Når en arbeidstaker eller en leder har mye å gjøre, er det viktig å kunne prioritere. Å være i stand til å bestemme hva en må ta seg av med en gang og hva som kan vente, bidrar til å redusere stress, sier psykiatriprofessor Atle Roness til Dagbladet.

Han ga i fjor ut boka «Jobben og det gode liv». Merkelappen ADT (Attention Deficit Trait) som direkte oversatt betyr trekk av oppmerksomhetssvikt, er skapt av den amerikanske psykiateren Edward M. Hallowell. Han er bokaktuell med boka «Why smart people underperform», eller «Hvorfor smarte mennesker ikke gjør sitt beste», og har også skrevet en større artikkel om ADT i nyeste nummer av Harvard Business Review.

Hallowell driver egen klinikk og har i årevis behandlet pasienter med ADHD. Dessuten har han behandlet en rekke næringslivsledere, og i løpet av det siste tiåret har han registrert at stadig flere av dem får ADHD-liknende oppførsel.

De lar seg lett distrahere og har problemer med å organisere, prioritere og styre tida si.

Stressfaktorer
Symptomer er mangel på konsentrasjon, nedsatt læringsevne, hyppig distraksjon og uro. Mange reagerer også med angstsymptomer, redsel for ikke å yte godt nok og lav selvfølelse. ADT kan ifølge Hallowell føre til utbrenthet. ADT-symptomene kommer gradvis.

-  Diagnosen hører ikke inn under det offisielle diagnosesystemet. Men at det å bli utsatt for mange inntrykk samtidig kan virke stressende, er ikke nytt, sier Roness.

-  Tre faktorer avgjør hvor stressende vi opplever arbeidet vårt. Det ene er hva og hvor mye man må gjøre. Det andre er hvor stor grad av handlefrihet man har. Arbeidstakere som må behandle det som kommer inn straks, og som ikke har mulighet til å prioritere, opplever større grad av slitasje enn de som kan styre dagen sin på selvstendig grunnlag. Jobber man i helsevesenet, og det kommer inn en akuttpasient, kan man ikke si at han må komme tilbake i morgen, sier psykiatriprofessor Roness.

-  Den tredje faktoren er støtte eller mangel på støtte. Det er utrolig hva man klarer hvis man føler at ledelsen støtter en. Men hvis man i stedet opplever mangel på støtte og mange konflikter, kan man bruke seg selv opp mye tidligere, sier Roness.

Tabu
-  Vi må begynne å betrakte informasjonsflommen som et miljøproblem. Når vi snakker om arbeidsmiljøproblemer, har vi satt søkelyset på ting som passiv røyking, mobbing og riktige sittestillinger. Men informasjonsoverbelastning er også et arbeidsmiljøproblem. Ergonomisk mus får du uten videre hvis du ber om det, men arbeidsro er vanskeligere å kreve, sier sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen til ukeavisa.

Christian Thommessen, tidligere toppleder i Glamox, IBM og Norsk Hydro.

-  De siste åra har jeg sett mer av dette. Jeg har sett det både som styreleder i forhold til toppledere, og som toppleder i forhold til mellomledere, sier Christian Thommessen, som har 15 års erfaring fra styrearbeid til MandagMorgen.

Han mener at en viktig side ved problemet er at det er vanskelig for dem det gjelder å innrømme at de har problemer.

-  Jeg har ennå til gode å oppleve en toppleder som på eget initiativ kommer til styreleder og innrømmer at det er for mye stress. Lederne tror nok det er det samme som å levere inn avskjedssøknad, men det er jo ikke det, sier han.

-  Det er blitt en viktigere del av styrearbeidet å