EN AV FIRE VAR FEIL: For oppdragene fra private til Rettsmedisinsk institutt i 2004 var det ført opp feil far i en firedel av sakene. For sakene fra domstolene var det oppført feil far i en tredel av sakene.
Illustrasjonsfoto: SCANPIX

TVILER ETTER BRUDD: Mange begynner å tvile på farskapet og velger å DNA-teste dette etter samlivsbrudd.
Illustrasjonsfoto: SCANPIX

STOR PÅGANG: Rettsmedisinsk institutt utførte 1458 DNA-tester for å fastslå farskap i 2004. Det private DNA-Test Norge formidlet også flere hundre tester.

(Dagbladet.no): Etter at barneloven ble endret i 2003 har det vært rekordpågang etter farskapstester her til lands. Og i mer enn hvert fjerde tilfelle viser det seg at far til barnet ikke er den man først har antatt, viser tall Dagbladet.no har innhentet.

Rettsmedisinsk Institutt opplyser å ha utført 1458 slike DNA-tester i 2004, mens det private selskapet DNA-Test Norge formidlet «flere hundre» DNA-tester fra norske kunder, hvorav de fleste er farskapstester.

- I farskapssakene vi har fått fra tingrettene har vi funnet at det har vært opplyst feil far i en tredel av sakene, forteller seksjonsleder Margurethe Stenersen ved Rettsmedisinsk institutt.

- Men dette er en gruppe saker hvor det i utgangspunktet har vært sterk tvil om farskapet, forklarer hun.

Økning
Instituttet utfører DNA-tester for å fastslå farskap, både på oppdrag av domstolene, trygdekontorene og for private. Etter endringene i barneloven i 2003 har antallet tingrettssaker blitt mer enn doblet, mens oppdrag fra private har økt med rundt 100 i året.

Når det gjelder oppdragene fra private er det om lag en av fire saker hvor DNA-testen viser at den som er opplyst å være biologisk far ikke egentlig er det. Den samme firedelen «feil opplyst far» finner instituttet i sakene fra trygdeetaten, som gjelder førstegangsfastsettelse av farsskap.

- Men det blir helt feil å tro at det er like mange som har fått registrert feil far i samfunnet ellers. Her er det snakk om saker hvor det har vært tvil, poengterer Stenersen.

De vanligste sakene hos Rettsmedisinsk Institutt er saker hvor mor har opplyst hvem som er faren til barnet, men hvor mannen ikke umiddelbart tar på seg farskapet.

- I noen saker oppgis to kandidater, hvor det må tas DNA-test av begge, sier Stenersen.

En tredel, eller 473 saker, av farskapsoppdragene hos Rettsmedisinsk institutt kom fra private i fjor. 351 saker kom fra domstolene, mens 610 kom fra fylkestrygdekontorene. 2 prosent av sakene kom fra politi og lensmann.

Sverre Hugo Rokstad, daglig leder i det private selskapet DNA-Test Norge, forteller også om sterk pågang fra privatpersoner etter DNA-testing av farskap.

- Vi har ikke de eksakte tallene for 2004 klare ennå. Men det er stor pågang og snakk om flere hundre tester, sier Rokstad til Dagbladet.no.

Han anslår at det i en tredel av testene de har formidlet har vist seg å ha vært oppgitt feil far.

Tester etter samlivsbrudd
Langt fra alle farskapssaker gjelder nyfødte barn. Den eldste saken instituttet har hatt var en farskapssak fra 1946, hvor den påståtte faren mente at han ikke var far til barnet.

Mange av de som ønsker å få foretatt DNA-test av farskap gjør det i sammenheng med skilsmisser og samlivsbrudd, opplyser Stenersen.

- Det er ikke rent sjelden i forbindelse med samlivsbrudd at far ønsker å få fastslått eller utelukket at han er far til barnet. I noen tilfeller er det også nye familiekonstellasjoner som gjør at farskapstesting blir aktuelt, forteller hun.

En betydelig del av disse sakene gjelder barn som er i tenårene, som er født på 80- og 90-tallet. Noen ganger har tvilen vært der lenge, iblant har den oppstått i forbindelse med bruddet.

- Det kan fungere som en beroligende ting for mange å få endelig visshet, sier Stenersen.

DNA-testene instituttet benytter forteller med 99,99 prosent sikkerhet om en person er far til barnet.

- Vi leverer aldri fra oss tester med lavere sikkerhet enn det, sier Stenersen.