Nordmenn er jevnt over svært lykkelige, og gjennomsnittlig har vi alle 57,8 lykkelige år. Men våre nordiske naboer er lykkeligere.
(Dagbladet.no): Det viser en ny stor lykkeindeks, satt sammen av den nederlandske sosiologiprofessoren Ruut Veenhoven. Han har kommet fram til indeksen ved å sammenlikne mer enn 8000 forskningsarbeider om ulike sider av menneskelig lykke.
- Nordmenn er blant de lykkeligste i verden, og Norge har alle de særtrekkene vi ser i land med mye lykke. Økonomien er god, fattigdommen lav, demokratiet fungerer, de fleste har stor personlig-, religiøs- og seksuell frihet, sier Veenhoven til Dagbladet.no.
Undersøkelsen hans ble i går gjengitt i det internasjonalt anerkjente tidsskriftet Time, som har viet store deler av sitt siste nummer til lykke og lykkeforskning.
Slått av danskene
Veenhoven har laget to lykkeindekser, en som måler grad av lykke fra 1 til 10, og en som måler antall lykkelige år i livet. Norge havner på 17. plass med 7,4 poeng på den første. Men på målingen av antall lykkelige år er vi litt høyere opp, på en 10. plass, med 57,8 lykkelige år av en anslått livslengde på 78,1 år.
På toppen havner Sveits, Malta og Island, mens våre naboer Danmark, Sverige og Finland alle ligger over oss.
Lykkeforsker Veenhoven har ingen god forklaring på hvorfor vi er mindre lykkelige svenskene og danskene.
- Det kan være at de har mer frihet enn dere. Men samfunnsrammene er så like at Norge burde kunne ha like gode resultater. Landene i Latin-Amerika scorer høyt, selv om de ikke har like høy grad av demokrati og frihet. Det er noe i kulturen deres som kompenserer for det, og det samme kan forklare forskjellene i Norden, sier han.
Kan bli lykkeligere
Men vi kan alle gjøre vårt for at vi skal ta noen hopp på statistikken. Forskerne mener nemlig at det er mulig å bli lykkeligere på egen hånd.
- Et viktig grep er å forbedre de sosiale egenskapene en har. Hvis en får et bedre nettverk og bedre kontakt med familien og de vennene en har, så blir de fleste lykkeligere. Det kan være vanskelig å endre seg hvis en er innadvent og lite sosial, men det er mulig å gjøre forbedringer, mener Veenhoven.
En undersøkelse utført ved Universitetet i Minnesota i USA viser at 50 prosent av den opplevde lykkefølelsen er genetisk bestemt. Dermed er halvparten opp til en selv, skriver Times.
- Mye handler om å gjøre riktige valg. For eksempel å få seg en passende jobb og velge rett partner, sier professoren.
LYKKEFAKTORER:
Betyr lite. Når basisbehovene er dekket har inntekt utover det lite å si for lykkefølelsen.
Utdanning:
Ingen snarvei til lykke. Personer med høy IQ er heller ikke mer lykkelige enn de med lav.
Alder:
Unge personer er ikke spesielt lykkeligere enn eldre. Eldre er faktisk mindre deprimerte. Personer i alderen 30 til 50 år er minst lykkelige. - Det er på grunn av alle forpliktelsene som oppstår i denne alderen. De har mindre frihet og mer ansvar, sier Ruut Veenhoven.
Ekteskap og kjærlighet:
De som er gift er generelt lykkeligere enn de som er single, og de som har funnet kjærligheten opplever mer lykke. Men her vet ikke forskerne om man blir lykkelig av ekteskapet, eller om de som gifter seg generelt er lykkeligere enn andre.
TV:
På ingen måte lykkebringende. De som ser mer enn tre timer TV hver dag, og da spesielt såpeserier, er mer ulykkelige enn de som bruker mindre tid foran skjermen.
Religiøs tro:
En klart positiv faktor.
Venner og familie:
Den viktigste faktoren. De som rapporterer at de har sterke bånd til venner og familien, og som bruker tid og krefter på dem, er langt lykkeligere enn de som ikke har det slik.
Alkohol:
De som drikker et eller to glass med øl eller vin er lykkeligere enn de som har totalt avhold. Men de som drikker mye mer enn gjennomsnittet er mindre lykkelige.
Jobb:
Svært viktig for lykkefølelsen, og de som har en jobb der de har stor frihet og mulighet til å bestemme over egen hverdag er oftest lykkelige.
Barn:
Synes å ha en negativ effekt på lykkefølelsen. Barnløse er nemlig lykkeligere enn foreldre.
Kilder: Ruut Veenhoven og Times.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen