Nettmøtet er avsluttet. Les svarene fra Willy-Tore Mørch nedenfor.

tid til å skape relasjoner

Hei!
Du skriver fint om det å skape positive relasjoner mellom foreldre og barn. det som slår meg er at denne realsjonsbyggingen er tidkrevende. I dagens samfunn hvor barna befinner seg i barnehagen store deler av dagen tror jeg denne relasjonsbyggingen kan komme til kort. Hva tenker du om det?
Innsendt av: martin

Martin
I vanlige familier skapes gode relasjoner naturlig gjennom samværet under stell, måltider og andre sosiale situasjoner. Noen ganger har et barn så vanskelig temperament at det utvikles konflikter mellom foreldre og barn og de gode og nødvendige relasjonene får ikke anledning til å utvikle seg. Selv i slike tilfeller vil det å avsette tid til lekestunder med barnet hver dag (10 min) være nok til å kunne snu konflikt til positiv relasjon. Barnet må da få lede an i leken og foreldrene følger barnets initiativ.

Willy-Tore Mørch
 

Kor tid skal vi gje ros?

Slik Mørch er sitert, meinar eg det blir feil å skryte av ein 4-åring fordi han drikk melk av glaset sitt. Er ikkje det foventa av ein 4-åring? EG har lært at ein ikkje skal rose ein 4-åring for ting ein forventar. Normal oppførsel skal ikkje premierast! Det er når 4-åringen viser framgang eller gjer noko ekstraordinært ein skal rose.
Spar på konfekten til du får bruk for den. Det same gjeld negativ respons. Ikkje slå ned på ALT. Korriger dei VIKTIGE tinga.

Helsing far til tre "4-åringar"
Innsendt av: Bjørn Inge Solheim

Bjørn Inge Solheim
Du har rett i at en ikke skal "slå ned på alt" hverken med de positive eller de negative metodene. Forskning viser at positiv oppmerksomhet fra foreldre og andre voksne styrker relasjonen mellom voksne og barn og øker barnets selvtillit. En god regel kan være "å gripe barnet i å gjøre noe bra". Da kan det være at barnet drikker melk av glasset uten å søle eller at barnet går å legger seg når det får beskjed. Faren ved å vente til noe ekstraordinært har skjedd er at de voksnes oppmerskomhet tiltrekkes av det gale barna gjør. Barnet lærer da å gjøre "ugangn" for å få oppmerksomhet.

Willy-Tore Mørch
 

ris og klyp på munnen

Jeg hadde nylig en diskusjon med noen om barneoppdragelse. Jeg mener bestemt at man ikke skal gi barn ris som straff (tror ikke barn lærer bedre med fysisk avstraffelse... selv om det ikke er så forferdelig hardt) og jeg tror jeg mener at man ikke bør klipe barn på munnen heller. De andre var stort sett uenig med meg. Hva mener du? Finnes det ikke andre og bedre metoder?
Innsendt av: Usikker

Usikker
Fysisk avstraffelse i barneoppdragelse har mange uheldige virkninger for barnet. Smerte og ubehag skaper angst og maktbruken påvirker barnets selvfølelse og selvrespekt negativt. Samtidig lærer barnet at det er OK å bruke vold overfor andre mennesker fordi man som barnets nærmeste voksenpersoner fungerer som modell.

Willy-Tore Mørch
 

Time out

Jeg har registrert en voldsom oppblomstring av temaet barneoppdragelse i media, og har sett på en del av de engelske programmene der en spesialist skal hjelpe familier med "umulige" barn. Men jeg reagerer med avsky på praktiseringen av såkalt "time out" der barna blir stengt inne på et rom når de ikke oppfører seg som de voksne vil. Jeg er selv småbarnsmor og jeg kjenner ingen som tyr til slike drastiske tiltak med sine barn. Er det enighet blant ekspertene om bruken av slike sanksjonsformer?
Innsendt av: Eivor

Eivor
"Time-out" er en strategi som brukes som reaksjon på alvorlig utagering og vold hos barn med atferdsproblemer. I Dagbladet i dag advarer jeg mot bruk av Time-out etter bare å ha sett en film på TV fordi det er så lett å gjøre feil. Vår erfaring er at man trenger øvelse under veiledning. Forutsetningen for å kunne bruke Time-out er at foreldrene har arbeidet med positiv relasjonsbygging over lengre tid. Time-out kan da være et godt supplement for de alvorligste atferdene fordi en korrekt gjennomført Time-out egentlig er uforenlig med konflikt med barnet. Barnet opplever foreldrene som rolige, sikre og konsekvente. Barn som har gode relasjoner til sine foreldre vil ikke ta skade av 5 min i et tilstøtende rom. I "De utrolige årene" bruker vi navnet "Tenkepause". I PMTO (Parent Management Training-Oregonmodellen) brukes uttrykket "Pausetid" om denne strategien

Willy-Tore Mørch
 

Forskejllig oppførsel mot foreldre

Hei
Vi er et par med to barn på 3 år og 1 1/2 år. Vi opplever at når jeg, (mannen) er heime og er alene med å ta seg av barna har de en helt annen adferd/oppførsel enn når mor er tilstede. (Mor jobber en del skift/kveld) Spesielt eldstejenta er har en helt annen oppførsel. Jeg kan hverken kle, stelle eller lage mat til henne. Mor skal gjøre alt. Når jeg er heime alene med barna har vi en helt annen tone, det er sjelden problemer og jeg føler det meste går på skinner. Jeg ser at det er forskjeller mellom oss voksne hvordan vi kommuniserer med barna, vi føler vi har en lik linje når det gjelder hva de får lov til, men kommunikasjonen er nok forskjellig. Uansett har du noen gode råd hvordan vi skal komme oss videre? Dette sliter fælt på mor (og forholdet) da hun føler at hun må gjøre alt.
Innsendt av: Terje

Terje
Det er fint at dere har noenlunde like regler for hva barna får lov til å gjøre. Treåringen har sikkert behov for å bli stelt av mamma når hun er hjemme. En ide kan være at mamma er tilstede på badet mens du foretar stellet og at hun overtar siste del av stellet. Hvis det går bra kan mamma ta en tur ut av baderommet mens du steller for å komme inn igjen etter en kort stund. Hvis det går bra kan du gjennomføre hele stellet mens mamma går litt ut og inn. Til slutt kan dere kanskje ta stellet annenhver gang. Det er viktig at mamma alltid kommer inn i baderommet når barnet er rolig, aldri som følge av masing.

Willy-Tore Mørch
 

Banning

Sønnen vår på 10 år har et forferdelig ordbruk når han blir sint. Her hjemme banner vi aldri, og stort sett viser vi foreldre irritasjon på en konstruktiv måte og snakker om problemene.
Det virker som det er veldig tøft i skoleklassen å bruke ord som "helvette!!!" og "helsikken-faaan!" når ting går dem litt i mot. Er dette smittsomt?

Vi har ikke bemerket dette så veldig men prøver å overse banningen og ikke svare han. Nå føler jeg at gutten har veldig liten respekt for oss (mor og far), han ler av oss når vi er strenge med han (legging, pussing av tenner o.l.)

Det ulmer inni meg, og jeg føler ofte avmakt. Tenker på når han blir 17-18 år..

Samtidig,og det er merkelig, er han veldig kjærlig mot meg (mor), sier stadig at jeg er så søt, og skal susse kinnet mitt.

Jeg forholder meg rolig til han, men når han banner og nekter å legge seg, nekter jeg å lese på sengen for han og klemme han. Jeg sier helt rolig at "nå går jeg på kjøkkenet, for dette er ikke noe koselig".

Faren hisser seg en del opp, men jeg ser at det hjelper ikke. Jeg har prøvd å si det, men han stenger ørene.
Vi er nok litt på kollisjonskurs vi 3 her nå, ser du.

Læreren på skolen sier han oppfører seg veldig fint på skolen. Jeg kan samtidig nevne at min sønn har svak grad av cerebral parece og får etter min mening altfor mye godsnakk av fysioterapeut og andre som hjelper han. Når han kommer hjem fra behandling er det litt vanskelig, da "eier han verden". Slik føler jeg det.
Innsendt av: Mia

Mia
Banning er kulturavhengig og i kameratflokken kan banneord bli endel av "språkkoden". Dette "smitter" nok over i heimen slik dere opplever. Med en 10-åring kan man inngå avtale om husregler. Inviter sønnen deres til å lage 4-5 husregler som skal gjelde for dere alle. Sørg for at banning inngår i disse reglene (Vi skal føre et bra språk her i huset, underforstått ikke å banne). Markér med et klistremerke på et ark hver dag denne reglen er fulgt og bestem at etter 5 klistremerker skal hele familien gjøre noe hyggelig (gå på kino, pizza o.l.

Willy-Tore Mørch
 

Banning!?

Datteren min på 2,5 år finner ut innimellom at hun vil banne..Og det kommer kontant og tydelig! Ser litt spørrende på meg etterpå. Jeg har forklart henne at det er forskjell på voksenord og barneord...Det hender jo at de voksne i huset her banner:) Hittil har jeg egentlig ikke reagert veldig når ordene kommer...det har ofte endt i latter fra vår side...Men kan jo ikke la hun fortsette
Innsendt av: MammaMia

MammaMia
Det er lurt å ikke reagere når banneordene kommer hos en 2-3 åring. Ikke gi oppmerksomhet på banning. Voksne er alltid modeller for barn så hvis de voksne banner lærer barnet at det er OK å banne. Vær derfor oppmerksomme på egen språkførsel. Det kan hende at banningen øker når dere begynner å ignorere banneordene, men dette vil snu etter en stund og hun vil etter hvert slutte.

Willy-Tore Mørch
 

Trassalder.

Hei. Jeg er en mor til et barn på 2,9 år. Jeg går selv på førskolelærerutdanning, og er veldig interresert i samspillet mellom barn og foreldre. Men selv om jeg har noe teori på området, er det ikke alltid like enkelt og følge det i praksis. Jeg har to ting jeg lurer på: 1: Min datter har alltid vært viljesterk, og hvis jeg sier: "Nei, mamma vil ikke at du skal se på film nå, det er bare i helgene vi gjør det vet du". Så kan hun få et kraftig utbrudd, hvor hun sier: "Jeg vil se på film nå", og hun kan legge seg ned å hyle å slå i gulvet. Hun kan også slå mot meg og si at "Mamma er dum" Jeg har prøvd å sette meg ned og prate rolig med henne og jeg har oversett henne når hun for disse raptusene. Men hun får disse utbruddene igjen og igjen. Har du noen gode råd?
2: Min datter har bra lekekompetansne på mange måter, i barnehagen er det ikke noe problem å leke med de andre barna. Men hjemme, er hun ikke så flink til å sette seg selv i lek, så hun kan fort kjede seg. Men hvis jeg setter henne i gang ved at vi leker sammen og når hun har kommet inn i lekens verden er hun veldig flink og kan leke lenge. Men har du noen råd på hvordan hun kan bli bedre på å sette seg selv i lek, uten at jeg hele tiden må starte leken?


Innsendt av: Charlotte Kurdøl

Charlotte
Treåringen din er jo i "trassalderen" nå og kan ofte bli sint og trassig fordi språk- og selvstendighetsnivået i den alderen er lavere enn behovet for å kunne uttrykke seg og hun blir derfor frustrert. Hun har ikke noe god forståelse av tid så henvisningen til å se film i helgene er nok litt avansert. Du kan forsøke å kombinere det å ignorere trasset og å belønne henne med en film når hun har lekt fint en stund. Ikke la henne se film søm følge av et trassutbrudd, bare som følge av fin atferd.

Willy-Tore Mørch
 

Barn som slår

Jeg har en herlig liten gutt på 1 1/2. Problemet vårt er at når han blir sint så reagerer han med en gang med å slå. Jeg reager på dette hver gang med å ta hånden hans bort og forklare med streng stemme at vi slår ikke. Hvordan kan jeg på best måte lære han andre måter å vise sinne på?
Innsendt av: Linda

Linda
Barn i den alderen kan slå i frustrasjon. Husk at språket hans er begrenset slik at det ikke alltid greier å gjøre seg forstått. Høyst sannsynlig vil dette forsvinne når spåket utvikler seg. Barnet vil ikke forstå din forklaring. Prøv derfor å overse og gi barnet ros og oppmerksomhet når det ikke slår.

Willy-Tore Mørch
 

Biting

Hei

Hva gjør man når ettåringen biter og klorer og synes det er gøy når mamma og pappa sier nei?
Innsendt av: Tonje

Tonje
Husk at en ettåring ikke forstår at dette gjør vondt. Når du sier "nei" gir du barnet masse oppmerksomhet for å bite og det vil en ettåring synes er gøy. Mitt råd er å forsøke å overse og gi mye positiv oppmerksomhet når barnet ikke biter og klorer.

Willy-Tore Mørch
 

Vold.

Jeg tror med en stabil sikkerhet, at det ikke finnes noen foreldre der ute som aldri har "fiket" til barna sine.

Skal man ha lov til å "fike" til barn?
Innsendt av: Richard

Richard
Vi vet at noen foreldre har "fiket" til barna sine, ofte i frustrasjon eller fortvilelse over barnets atferd. Problemet er at når man går til så hard maktbruk føler barnet seg nedverdiget. Dessutn kan barnet bli redd og det kan gjøre barnet utrygg. Men noe av det alvorligste er at du er modell for barnet og barnet lærer at det er Ok å slå andre når man er i konflikt. Dessuten er det ulovlg.

Willy-Tore Mørch