-  Jeg spurte hvilke rettigheter jeg hadde. Ingen, var svaret, sier «Lars».

Dagbladet skrev i går at skilte foreldre taper flere titusener i året hvis de velger delt omsorg for barna. Etter oppslaget er vi blitt kontaktet av en mengde oppgitte mødre og fedre, som har fortalt sin historie. Blant dem en e-post fra «fortvilt far», som opplevde et mareritt da han flyttet fra samboeren i 2003:

Trakk seg fra alt
-  Vi har to små barn sammen, og ble enige om å dele fullt på omsorgen for dem. Men da hun ble fortalt hvor mye penger hun tapte på det av trygdekontoret, trakk hun seg fra alt. Hun ville ikke gå med på noe mer enn 40- 60-deling, sier mannen (38).

-  Dermed fikk hun trippel barnetrygd for de to barna, stønad og skatteklasse to, mens jeg måtte betale bidrag. Hun ville ikke nekte meg delt samvær, men på papiret måtte hun ha hovedomsorgen.

Mannen nektet først å skrive under, men endte til slutt opp med å gjøre det, for i det hele tatt å få være med barna sine.-  Fordi jeg ikke ville skrive under, fikk jeg en regning på ubetalt bidrag på 72 000 kroner fra Statens innkrevingssentral. Siden jeg ikke hadde noen avtale, ble jeg belastet maksimalt. Fordi vi ikke hadde vært gift, hadde jeg ingen rettigheter, sier «Lars».

I dag har han og den tidligere samboeren 60- 40-omsorg på papiret, men deler i praksis likt.

-  Jeg har følt at jeg har stanget hodet i veggen hele veien. Et samlivsbrudd er ille nok, men at reglene skal gjøre det så vanskelig, er utrolig, sier han.

-  Trenger ny politikk
Kari Moxnes, professor i familiesosiologi ved NTNU, er en av Norges fremste skilsmisseforskere. Hun mener reglene må endres.

-  Foreldre som deler omsorgen for barna, enten det er 50- 50 eller 40- 60, må komme bedre ut. Både samlet og hver for seg enn de foreldrene som praktiserer vanlig samvær eller mindre. Dette handler ikke om onde mødre eller fedre, men om systemet. Om vi skal ha en politikk som oppmuntrer til foreldresamarbeid etter et samlivsbrudd, eller ikke, sier Moxnes.

Professoren mener det er mange måter dette kan gjøres på.

-  Det viktigste er at foreldre trenger en økonomisk gulrot for å samarbeide. Dessverre har familiepolitikken handlet mest om å spare staten for utgifter i stedet for å fremme mest mulig samarbeid, sier Moxnes.

Hun understreker at delt omsorg ikke alltid er det beste.

-  Det viktigste er at barna får ha kontakt med begge to, og at foreldrene samarbeider.