BEKYMRET: Igor Belyaev og Eva Markova. Foto: Frode Nielsen

Stråleofrene

I en rekke artikler har Dagbladet belyst mulige helseskader fra mikrobølgestråling. Personell i Forsvaret, som helt siden 1950-tallet har arbeidet med kraftige radar- og radioanlegg, har vært særlig utsatt.

Ved en rekke anlegg, installasjoner og fartøy meldes det om krefttilfeller, og barn med misdannelser.

Lederen av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har slått fast at det må nedsettes en granskingskommisjon.


Ikke-ioniserende stråling

Tidligere trodde mange forskere at ikke-ioniserende stråling (mobiltelefon, radar, mikrobølgeovn, kraftlinjer, (m.m.) i hovedsak kunne være skadelig når strålene ga en varmeeffekt, og i store doser. Flere forskningsrapporter viser imidlertid til mulige helseskader selv med lave doser.

Strålesykdommer

Symptomer: Hodepine, søvnløshet, trøtthet, irritasjon, mangel på apetitt, konsentrasjonsvansker, hukommelsestap, depresjon, følelsesmessige problemer.

Sykdommer: Allergier, kreft, sterilitet, genetiske sykdommer og nevrologiske sykdommer.

Basert på ulike publiserte forskningsrapporter fra en rekke land, mener Igor Belyaev det er klare tegn på at et bredt spekter av symptomer og sykdommer i noen tilfeller kan være forårsaket av såkalte mikrobølgestråler.

-  I dagens samfunn er det mikrobølgestråling og elektromagnetiske felt overalt, gjennom mobiltelefoner, baseantenner, trådløse telefoner og mikrobølgeovner. Det hjelper ikke å bare studere sykdomsbilder for vi utsettes alle for stråling av forskjellige kilder. Det er svært vanskelig å finne kontrollgrupper som ikke er utsatt for stråling. Det må gjøres mer laboratorieforskning av strålenes effekt på menneskelige celler og kroppen, sier Igor Belyaev.

Alvorlige effekter
Strålebiologen er forsker i toksikologisk genetikk ved Universitet i Stockholm. Sammen med andre svenske forskere og den slovakiske molekulærbiologen Eva Markova er han i ferd med å publisere en rapport som viser alvorlige negative effekter på blodceller av ikke-termisk mikrobølgestråling. Dagbladet møter de to på Kreftforskningsinstituttet i Bratislava.

-  Du kan velge å røyke, du kan velge å arbeide på en radarstasjon, men du kan i dag ikke velge selv om du vil utsette deg for ikke-ioniserende stråling. Du vet ikke hvor strålingen er, du vet ikke om den er farlig og du kan ikke protestere, sier Igor Belyaev og Eva Markova. -  Statlige myndigheter som strålevernet og enkelte forskere engasjert av industrien lager rapporter som fokuserer på at negativ effekt ikke er bevist, og at det må forskes mer først. Samtidig er ikke industri og stat interessert i å finansiere denne forskningen i stor nok grad. Da vil det jo aldri komme noe riktig svar før det er for seint, mener forskerne.

-  Det finnes mye forskning på radarstråler og helseskader for militært personell, samt forskning på ikke-termiske effekter av mikrobølger på ulike nivåer særlig i Russland. I Norge bør man vurdere å se om ikke blant annet russisk forskning er kommet mye lenger enn vestlig forskning på dette området, sier forskerne.

-  Status nå er at man i Norge langsomt vil oppdage de samme tingene, som russisk forskning har avslørt for lenge siden, sier strålebiolog Igor Belyaev.Han har forsket på ikke-termiske effekter av elektromagnetiske felt i 20 år. Han har doktorgrad i strålebiologi, genetikk og er i tillegg diplomingeniør i strålefysikk fra russiske universitet.

Vent-og-se-holdning
I Norge har staten ved flere anledninger utredet mulige negative helseeffekter av ikke-ioniserende stråling, uten at nye grenseverdier er satt eller tung forskning igangsatt. I Sverige har Vetenskapsrådet og en statlig ekspertgruppe kommet til den samme offentlige vent-og-se-holdning som i Norge, mener Igor Belyaev.

Igor Belyaev skrev i vår et langt brev til den svenske riksdagen og en rekke sentrale ministre. Der kom han med en sterk advarsel mot å basere politiske vedtak på det han mener er mangelfulle stråle-utredninger fra Vetenskapsrådet og Statens Strålskydd. Han fikk aldri noe svar.

Forskeren har fått nei på alle sine søknader i år om forskningsmidler rundt helseeffekter av mobiltelefonimikrobølger i Sverige.

-  Pengene forsvinner
-  Jeg vet ikke årsaken, men kanskje koster det å følge sin vitenskapelige overbevisning. Når de ikke liker resultatene forsvinner pengene, sier Belyaev.

Denne akademiske skjebnen er han ikke alene om. Professor Bertil Persson ved Universitetssykehuset i Lund bekrefter at forskere som leverer resultater med negative helseeffekter av ikke-ioniserende stråling risikerer å bli frosset ut.