(Dagbladet.no): Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet. Eiendomsmeglere lar aldri sjansen gå fra seg til å fortelle oss at det er disse tre tingene det handler om i eiendomsmarkedet.

DYREST: Domenet Business.com ble solgt for 8 millioner dollar, nesten 50 millioner kroner.

Slik er det også blitt i det nye, virtuelle eiendomsmarkedet på nett.

I dag kom en forsmak på boomen til Norge, gjennom Aftenpostens nyhet om at myndighetene har kjøpt nettadressen www.nav.no av et lite arkitektkontor i Oslo for 3,5 millioner kroner.

Aetat, trygdeetaten og sosialetaten slås sammen i en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV), og de ansvarlige for reformen valgte å bla opp 3,5 millioner for å sikre seg nettadressen - den tekniske betegnelsen er domenet - til arkitektkontoret som eide www.nav.no.

For mange vil nok en slik sum for retten til å legge en nettjeneste under en bestemt adresse virke urimelig høy. Kampanje-redaktør Hans Hjellemo mener salget er «absurd» og «spinnvilt». Professor Jon Bing sier at summen er svært høy, men påpeker helt korrekt at beløpet bare er et resultat av tilbud og etterspørsel.

Et domenenavn er ikke bare noe man klikker på eller taster inn i nettleseren sin for å komme til en bestemt webside. Et domene er et stykke eiendom i det virtuelle eiendomsmarkedet.

En god og lettfattelig domeneadresse kan være svært verdifull for en aktør som ønsker å nå sin målgruppe mest mulig effektivt.

Etter hvert som bedrifter og organisasjoner flytter stadig større andeler av sin virksomhet over på nettet, vil markedet for de beste adressene bare bli hetere og hetere - også i Norge.

Internasjonalt har det vært boom i domenemarkedet i en årrekke. Business.com ble solgt for omkring 50 millioner kroner. En rekke domener som tilfredsstiller nettbrukernes primærbehov, som sex.com, tv.com og download.com, har også hentet ekstremt høye priser. En student som eide domenet beer.com, har visstnok til både øl og det meste annet resten av livet.

Nylig skrev teknologinettstedet digi.no om en svenske som driver aggressivt telefonsalg av domener. Slikt vil vi bare se mer av i fremtiden. Domenekonflikter vil også bli stadig vanligere.

Navnet NAV på den sammenslåtte arbeids- og velferdsetaten er ikke bare en forkortelse. Det har også et språklig poeng; navet i sentrum av hjulet, det som alt spinner rundt. Det var nok høy stemning på møterommet til interimleldelsen da denne forkortelsen dukket opp på flipoveren.

Og når myndighetene først hadde valgt navnet NAV på en institusjon som skal henvende seg til en stor andel av befolkningen, i prinsippet til oss alle, er det fornuftig å ha en nettadresse som er enkel og intuitiv å finne fram til.

Derfor er det ikke sikkert det var så «spinnvilt» av myndighetene å sikre seg domenet. Man kunne riktig nok tatt domenet nav.as (som arkitektfirmaet nå har kjøpt) for en symbolsk sum, men nordmenn flest taster «.no» inn i nettleseren når de skriver inn en nettadresse.

Det er all grunn til å anta at nettet over tid blir NAVs viktige kanal mot almenheten. Å finne et annet navn på den nye organisasjonen, som passet til et ledig domene, kunne blitt dyrere enn å kjøpe nav.no.

I går sikret også myndighetene seg nettadressen smk.no fra Frp-politikeren Allan Strand for 100 000 kroner. Det skjedde etter fadesen der et sensitivt internt dokument om Arbeiderpartiets Frp-strategi havnet som epost i innboksen til Strand, som driver selskapet Skandinavisk Miniatyr Kulelager as, i stedet for i innboksen til statsministerens kontor, som har adressen smk.dep.no.

Prisnivået var en helt annet, men poenget er det samme: Å ha den riktige nettadressen er viktig.

Det er ingen grunn til å ønske seg hysteriske spekulasjonstilstander rundt domener i Norge. Men vi må regne med at prisene øker - ironisk nok med staten som pådriver gjennom gårsdagens oppkjøp.

Se ikke bort fra at det vil komme en tid da vi ler godt når vi ser tilbake på dengang det gikk an å sikre seg et verdifullt stykke virtuell eiendom til prisen av en treroms på Grünerløkka.

• Les også Dagbladet.nos artikkel om salget av nav.no.