- HAR IKKE ROT I TRADISJONEN: Direktør Gunn Jensberg i bunad- og folkedraktrådet.
Foto: OLE C.H. THOMASSEN

POPULÆR: Nordland grønn.
Foto: RALF LOFSTAD

- FINT MED MATCHENDE PARAPLY: Mona Elverum i Heimen Husflid.
Foto: RALF LOFSTAD

L40: Også kjent som Romerike blå.
Foto: RALF LOFSTAD

(Dagbladet.no): Det er stor aktivitet på Heimen Husflid i Oslo to dager før 17. mai. Skal du ha et eller annet bunadsrelatert, må du trekke kølapp.

Ekstrabemanning

- Den store bunadsperioden her starter etter påske og varer til etter 17. mai. Nå er pågangen absolutt på topp, og vi har ekstrabemanning for å ta unna alle kundene. De står i kø utenfor inngangsdøra når vi åpner om morgenen, sier Mona Elverum ved Heimen Husflid til Dagbladet.no.

Elverum opplyser at Heimen Husflid er nummer en i landet på bunad, og at de har 90 bunader fra hele landet på lager. I tillegg kan butikken skaffe alt bunadsrelatert, inkludert bunadsparaplyer.

- Nå når det er meldt regn på 17. mai, har vi opplevd stor pågang av folk som er ute etter bunadsparaplyer som matcher bunadene, sier Elverum og viser Dagbladet.no's utsendte et utvalg kunstferdig utførte paraplyer med Romeriks- og Nordlands-mønster.

- I Norge er Sylvsmidja på Voss eneste landsdekkende produsent av bunadsparaplyer, og alle paraplyene koster 740 kroner og har to års garanti, sier Elverum.

Fra Kina

Tradisjonsrike Sylvsmidja er Voss' største private bedrift med 60 ansatte. Hovedvirksomheten er produksjon av tilbehør til bunader.

- Produksjonen av bunadsparaplyene ble startet opp som enmannsforetak i 1998/99, og vi kjøpte virksomheten i 2002, sier salgssjef Harald Skorve til Dagbladet.no.

- Hvor blir paraplyene produsert?

- I Kina, som alle andre paraplyer nå til dags, sier Skorve og opplyser at vossafirmaet selger omtrent 2500 paraplyer i året. Med en utsalgspris på 740 kroner vil det si at Sylvsmidja omsetter bunadsparaplyer for 1 850 000 kroner i året.

- Den desidert mest populære er Nordland blå, den selger vi dobbelt så mye av som nummer to, Nordland grønn, sier salgssjef Skorve.

- Hører ikke til

- Dette er et interessant fenomen. Bunadsparaplyer er en lur produktidé som ikke har noen som helst rot i tradisjonen. Jeg synes det er synd hvis noen blir lurt til å tro at de hører til bunaden, for det gjør de ikke, alle bunadene ble designet uten tilhørende paraply, sier Gunn Jensberg, direktør i bunad- og folkedraktrådet, til Dagbladet.no.

- Jeg skjønner at folk ønsker å verne bunadene sine mot regn, men man behøver ikke bruke bunadsparaply. En vanlig svart en gjør like godt nytte. Selv har jeg en liten en som kan tas med i lomma, sier Jensberg.

- Jeg er helt enig i at man må ha regler for bunadsbruk, men samtidig skal det jo være attraktivt for folk å skaffe seg bunad, som jo er en stor investering, og da synes jeg det er fint med en paraply som matcher bunaden, og man har jo en støl på bunaden til å henge paraplyen i, sier Elverum, og legger til:

- Jeg er selvsagt klar over at paraplyene ikke opprinnelig hører til, men jeg synes det viktigste er at man bruker selve bunaden som man skal - med hensyn til søljeplassering og så videre - så kan man heller stå friere med hensyn til tilbehøret, sier Mona Elverum ved Heimen Husflid.

- Paraplyene er ment å være et supplemet til bunadene, og til det formålet er de glimrende. Jeg er helt enig i at paraplyene ikke tradisjonelt hører sammen med bunadene, men de er bedre enn skrikende reklameparaplyer med for eksempel Rema-logo, sier salgssjef Harald Skorve ved Sylvsmidja til Dagbladet.no.

Du kan fortsatt sende inn bilder i vår store fotokonkurranse, vinneren blir kåret 17. mai. Du kan også stemme fram Norges fineste bunad fram til i morgen.