DYRE KILOMETER: Rundt en milliard kroner kostet fastlandforbindelsen til Magerøya i Finnmark. Her passerer i snitt 300 biler i døgnet.
Foto: Scanpix

Emneord

vei

Boge mener Norge har lagt hovedvekten på distriktshensyn når Stortinget har vedtatt veiutbyggingen. Dermed har faglige vurderinger og næringslivet måtte vike.

- Norge har ikke brukt vesentlig mindre penger på vei enn Sverige og Danmark, men de har brukt pengene annerledes, sier Boge til DN.

Norge har rundt 200 km med motorveier, Danmark har rundt 1000 km, mens Sverige har mer enn 1600 km motorvei.

Lokker velgere med vei
I avhandlingen sin dokumenterer han hvordan landene har hatt ulik måte å beslutte veiinvesteringer, og utviklingen har vært sterkt preget av dette.

•I Danmark har samferdselsministeren hatt siste ord.

•I Sverige er det i praksis veimyndighetene som har bestemt.

•I Norge har Stortinget måtte godkjenne alle veier som er delfinansiert av staten.

Derfor ble distriktshensyn så avgjørende i Norge.

- Veier ble lokkevare overfor velgerne. Stortingsrepresentanter har blitt gjenvalgt fordi de sikrer en lokal vei, sier Boge.

Magerøya ett eksempel
Fastlandsforbindelsen til Magerøya i Finnmark er ett eksempel som ikke er basert på samfunnsøkonomiske kriterier, mener Boge. Veistrekningen kostet rundt en millard kroner og brukes i snitt av 300 biler i døgnet. I Oslo er det flere strekninger som brukes av mer enn 50.000 biler i døgnet.