ADVARER: Doc Searls advarer mot forsøk på å ødelegge nettets åpne arkitektur.

- VI MÅ SLÅSS for vår sivilisasjon, sier Doc Searls og legger neven tungt i bordet.
 

Som open source-talsmann, Linux Journal-redaktør, medforfatter av den innflytelsesrike boka «The Cluetrain Manifesto», profilert blogger og samfunnsdebattant, er Searls en av de sterkeste talspersonene for det frie, åpne nettet.

Searls reagerer kraftig på at tele- og kabelselskaper som BellSouth,  AT&T og  SBC vil etablere «bomstasjoner» på nettet der enkelte typer trafikk - for eksempel videoinnhold fra rike og mektige medieaktører - skal få forrang fremfor andre.

At noe skal gå fortere, betyr nødvendigvis at noe annet må gå saktere - også for norske nettbrukere.

Dagbladet.no møter Searls på Reboot 8.0-konferansen i København. Her, blant geeks og profilerte nettmennesker, er han en helt og en legende. «Searls er Gud», sier én - bare halvveis ironisk.

I likhet med andre profilerte nett-talsmenn som Tim Berners-Lee, slår Searls nå alarm om en utvikling han mener vil underminere nettets grunnleggende enkle og åpne arkitektur.

For Searls er dette i ytterste konsekvens en anslag mot borgernes ytrings- og informasjonsfrihet.

At justiskomiteen i Representantenes hus i USA har anbefalt et lovforslag som skal forhindre denne typen todeling av Internett, er ikke nok til å berolige Searls.

- Krokodillesmilene bredte seg på bredbåndsoperatørenes ansikter da de innså at alt vi tenker på som «media» ville flyte gjennom deres rør. Telefon- og kabelselskapene vil gjøre nettet til en samling vertikale informasjonssiloer voktet av bomstasjoner. Men nettet var ikke bygget for det. Nettets innebygde vilje, så og si, er å være like raskt og like åpent som din egen harddisk.

NOE AV PROBLEMET, ifølge Searls, er at telekomselskapene rett og slett ikke forstår nettet. Ja, ikke bare det; de hater det, mener han.

- De hater det fordi de ikke forstår det. For dem er ikke nettet en verden, eller et offentlig sted befolket av borgere med visse rettigheter, eller en markedsplass, eller en samtale, eller et globalt publiseringssystem. For dem er nettet bare en samling rør, og det eneste de bryr seg om er å vinne i konkurransen mot de andre som eier rør.

Searls og hans likesinnede er ikke naive idealister som er mot kommersielle aktører som sådan. Searls mener tvert imot at den frie konkurransen er en forutsetning for at nettet skal kunne fungere som det er ment å gjøre.

- Nettet er en markedsplass. Det er faktisk den største, åpneste, frieste og mest produktive markedsplassen verden noengang har sett.

GAMLE MONOPOLISTER som telefon- og kabelselskapene vil kneble denne markedsdplassen, mener Searls.

Han forteller om lokale intitativ i byer og kommuner i USA, der innbyggerne forsøker å påvirke politikerne til å se på legging av fiberoptikk til private hjem og bedrifter som en politisk oppgave på linje med legging av vann, kloakk og strøm.

- Når fiberen er på plass i de tusen hjem, er båndbredden tilnærmet uendelig og kostnadene svært lave. Alle er del av en stor datamaskin, et UNIX-system, om du vil. Alle er null avstand fra alle andre. Dette er ikke en modell som passer for de gamle tele- og kabelselskapene. Derfor tjener de å mye de kan, mens de kan, på å bygge inn begrensninger i produktet de selger deg.

Searls hevder at det telefon- og kabelselskapene i realiteten gjør i dag, er å ta vekk verdi, ved å strupe båndbredden som potensielt ligger i linjen til hjemmet ditt, og så ta seg klekkelig betalt for å gi deg deler av denne verdien tilbake, i form av økt - eller snarere mindre redusert - båndbredde.

Searls er som sagt ikke alene. I dag skriver Reuters om Google-sjef Sergey Brin som møtte amerikanske lovgivere for å argumentere for lovforslaget mot en todeling av nettet.