TAPER PÅ Å JOBBE: Delvis uføre tjener mer på å jobbe null eller én dag i uka, enn de gjør på å jobbe tre dager i uka.
Illustrasjonsfoto: Scanpix

- ARBEID SKAL LØNNE SEG: Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen er en av flere politikere som flere ganger har fastslått at «Det skal lønne seg å jobbe». Men det gjør det ikke for alle.
Foto: Scanpix

Funnet er kanskje heller ikke noen bombe blant politikere. Ifølge Morgenbladet finnes frasen «Det skal lønne seg å jobbe» 140 ganger i de største avisenes tekstarkiv - Atekst. Trolig fordi politikere og andre som har uttalt det har ant eller visst at det ikke alltid gjør det.

- Det er en uttalt politisk målsetting at det skal lønne seg å arbeide. Kartleggingen vi har gjort viser at det for enkelte ikke lønner seg, og at for andre er avkastningen på arbeid veldig liten, sier SSB-forsker Magne Mogstad, til Morgenbladet.

Funnet ble presentert på en internasjonal konferanse arrangert av SSB i går.

- Ingen tvil
Forsker Magne Mogstad bekrefter funnene overfor Dagbladet.no. Han tror ikke at dette har vært dokumentert tidligere.

Mogstad understreker at han og kollegene Ingeborg Foldøy Solli og A.K. Wist i sin forskning ikke har sett på om folk faktisk utnytter regelverket, men kun på hva som er mulig innenfor dagens regelverk.

- Vi har sett på typeeksempler og kan ikke si eller anslå hvor mange personer dette gjelder. Men det er ingen tvil om at dette gjelder en del under dagens regelverk, sier Mogstad til Dagbladet.no.

I en foreløpig upublisert artikkel om forskningen påpeker forskerne en rekke hensyn som taler for at det skal lønne seg å arbeide, fremfor å leve på stønad.

«Målet om arbeid fremfor trygd kan begrunnes både i forhold til å sikre enkeltindividers velferd og for å trygge finansieringen av velferdssamfunnets ytelser» skriver de.

- En hovedutfordring for dagens velferdsordninger er knyttet til aldringen av befolkningen over de neste tiårene. Dette vil føre til en økt forsørgerbyrde for den yrkesaktive delen av befolkningen og økt etterspørsel etter helsetjenester og eldreomsorg. En annen sentral utfordring er å snu utviklingen over det siste tiåret som har vært preget av en betydelig vekst i både utgiftsnivået på og antallet mottakere av sykdomsrelaterte ytelser, skriver forskerne.

Det blir med andre ord stadig færre som skal lage kaka det norske samfunnet skal fordele seg i mellom, hvis ikke trenden snur.

Derfor lønner det seg ikke å jobbe
Forskerne har funnet at årsaken til at arbeid ikke lønner seg for alle, først og fremst skyldes måten stønadene avkortes mot arbeidsinntekt på.

«Det er viktig å understreke at den lave avkastningen på arbeid for lavinntektsgrupper ikke først og fremst skyldes høye formelle skattesatser, men at stønadsinntekter avkortes mot økt arbeidsinntekt», skriver forskerne.

Et eksempel er uføretrygd: Denne utgjør om lag 55 prosent av den gamle lønnen, men fordi skattereglene for trygd er gunstigere enn for lønn og fordi lavere uføregrad medfører lavere trygdeutbetalinger, ender en opp med at delvis uføre vil tjene mer på å jobbe null eller én dag enn tre dager i uken.

Et annet eksempel er sykepenger: For personer som tjener mindre enn 350 000, vil det ikke være noe å tjene på å arbeide fulltid istedenfor å være sykemeldt, fordi sykelønnen er like høy som arbeidsinntekten.

Og fordi det kreves at du er minst 20 prosent sykemeldt for å kunne motta sykepenger, vil du faktisk tape ved å velge en myk start på arbeidslivet ved å gå fra null til fire arbeidsdager i uken.

«Det er med andre ord ikke mulig for den enslige med rett til sykepenger, gitt vedkommendes relativt lave inntektspotensial, å øke sin disponible inntekt ved å øke arbeidstiden», påpeker SSB-forskerne om eksemplet, i den foreløpige upubliserte artikkelen om forskningen.

- Det er ingen tvil om at enkelte ved sykepenger kan tjene mer på å ha full sykemelding enn på å arbeid delvis. Men om folk kan velge sykmelding og sykepenger selv er kontroversielt. Det samme gjelder arbeidsledighet og uføretrygd, påpeker Mogstad overfor Dagbladet.no.

- Vi tar ikke stilling til om folk faktisk har tilpasset seg på ulike måter. Vi har bare sett på hva de kan få hvis de kan tilpasse seg, understreker han.

Forskerne påpeker i sin rapport dillemmaet for både politikere og en del stønadsmottakere, blant annet med et treffende sitat fra Mark Twain:

«Well, then, says I, what's the use learning to do right when it's troublesome to do right and ain't no trouble to do wrong, and the wages are just the same?»

(Huckleberry Finn, The Adventures of Huckleberry Finn, Mark Twain)