-  Vi har fisket i Namsen siden 1988. Det er jo så fint her! sier de.

Walther har imidlertid fisket i Norge hvert år siden 1968.

-  Jeg var på bryllupsreise med kona mi. Vi kjørte helt fra München til Alta for å fiske. Den gang var veiene dårlige. Fra Lillehammer og nordover var det bare grusveier, gliser han.

-  Ha-ha! Bryllupsreisen var en fisketur!

Heintz snur seg bort og rister på hodet.

Lokalkjendis
Fiskelykken har vært varierende i åra de har holdt på.

-  Har dere fått noe fisk i år, da?

-  Ja, masse.

Men i år?

-  Nei, nå har vi fisket i to uker uten å få en eneste laks. Vi har ikke fått ørret en gang.

-  Har dere fått noe napp, da?

-  Neida! gliser Walther.

-  Vi har vært her i to uker uten å få noe som helst.

-  Men jeg fikk en svær laks for noen år siden. Da kom ei avis og tok bilder av meg. Det var sikkert en lokalavis som syntes det var morsomt at en tysker tok den største laksen det året, forteller Heintz.

Eufori
Vi sitter i bua ved Krukåren og venter på vaktskifte. Båtene leies ut for fire timer av gangen. De to tyskerne kan knapt vente til det er deres tur, og havner i en slags eufori når de ser et vak. De sier noe på tysk. Morsmålet ligger følelsene nærmest.

-  Ich habe ein bischen Deutsch im Schule gelernt, sier jeg i et forsøk på å imponere.

Jeg nikker og penser raskt over til engelsk igjen da jeg ikke forstår hva de svarte.

Så kommer endelig båten, og glade tyskere hopper om bord.

-  Det kan jo hende vi er heldige den siste dagen, sier de.

-  Vielen Glück.