(Dagbladet.no): Gjør et godt førsteinntrykk, er det gamle, og høyst aktuelle rådet før et jobbintervju eller det første stevnemøtet.

KAN LETT SPORES OPP: Bildene er hentet fra tilfeldig utvalgte, amerikanske MySpace-profiler. Ifølge undersøkelsen er det vanlig at arbeidsgiverne sjekker de største nettsamfunnene på jakt etter mer bakgrunnsinformasjon om de potensielle arbeidstakerne.




Faksimile: MYSPACE.COM

Tre skritt til et positivt inntrykk

Vær forsiktig: Skriver du negative eller spesielt ladede kommentarer i blogger eller diskusjonsforum, kan dette spores til deg. Det er langt fra sikkert at en utenforstående vil se ironien i en sleivete bemerkning og kan heller tolke det som et uttykk for din personlighet eller seriøse meninger.

Foreta regelmessige søk etter navnet ditt: Søk etter navnet ditt i ulike søkemotorer månedlig. Forsøk å holde deg informert om hva slags opplysninger som finnes om deg, både profesjonelt og privat.

Vær ærlig: Lyver du på CVen og et nettsøk avslører at den oppgitte utdannelsen eller arbeidserfaringen ikke stemmer, har du brukt opp sjansene dine hos dette selskapet.

Kilde: ExecuNet 

Med nettet som en stor, virtuell sandkasse for de aller fleste, kan de elektroniske sporene man etterlater, ofte uten å tenke seg om, komme en i forkjøpet og bli det første reelle inntrykket for en potensiell kjæreste eller arbeidsgiver.

Nesten åtte av ti arbeidsgivere bruker Google eller andre søkemotorer for å sjekke opp de potensielle kandidatene, viser en undersøkelse utført av det amerikanske rekrutteringsselskapet ExecuNet.

Og det er ikke alltid det kommer søkeren til gode.

I 35 prosent av tilfellene var informasjonen som lå tilgjengelig på nettet nok til at søkeren og CVen gikk rett i søppelbøtta.

- Ettersom mengden informasjon som finnes på nett vokser, blir førsteinntrykket dannet lenge før intervjuprosessen begynner, kommenterer Dave Opton, grunnleggeren av ExecuNet i en pressemelding.

Oppdager løgn
Nettstedet CareerBuilder.com fant enkelt eksempler på denne type utvelgelse i arbeidslivet.

Gail, som jobber med rekruttering i et profilert amerikansk firma, bruker de elektroniske sporene for alt de er verdt.

- Vi hadde vanskelig med å velge mellom to kandidater, helt til jeg fant profilen til en av dem på MySpace, sier hun til CareerBuilder.com.

Profilen hadde blant annet et bilde av kvinnen liggende i en hengekøye i bikini. På spørsmål om kjønn (amerikansk: sex), hadde hun valgt å svare «Ja, takk» og hennes interesser var enkelt sammenfattet til «å ha det gøy».

Hennes konkurrent stakk av med jobben.

- En annen gang fant jeg rasistiske og nedsettende vitser på kandidatens hjemmeside.

Hun har også tatt, nærmest på fersken, kandidater som oppgir at de har en jobb, mens de i sin profil eller på hjemmesiden skryter av hvor behagelig det er å være arbeidsledig.

Fikser på inntrykket
Til tross for at vissheten om arbeidsgivernes nye verktøy er klart til stede, var det kun en av tre som tok seg bryet med selv å sjekke sin egen bakgrunn på nettet.

16 prosent av de spurte jobbsøkerne fryktet at opplysninger som fantes på nettet kunne stå i veien for en ansettelse.

- Å søke etter sitt eget navn er noe som burde bli gjort med jevne mellomrom. Inntil du er klar over alt som er knyttet til navnet ditt på nettet, er det umulig å forsøke å overkomme motforestillingene hos en potensiell arbeidsgiver, råder Opton.

13 prosent av deltakerne i den amerikanske studien hadde tatt konsekvensene av den nye nettåpenheten og bevisst plantet positive opplysninger med tanke på slike nettsøk.

Kan bortforklares
Informasjonsansvarlig i Manpower, Gry Ljøterud, forteller, etter å ha sjekket med sine kollegaer, at enkelte har tatt i bruk Google og andre søkemotorer i sin jakt på den riktige kandidaten.

- Noen bruker dette i tillegg til blant annet referansesjekk. Foreløpig er dette såpass nytt og det er så få som bruker det at vi ikke har utarbeidet noe policy for behandling av opplysningene, sier Ljøterud og utelukker ikke at nettfunnene kan ha en påvirkning på søkeprosessen.

Tor Kristiansen, daglig leder i rekrutteringsselskapet detektor, er heller ikke fremmed for bruk av søkemotorer for å danne seg et bedre og mer nyansert bilde av kandidaten.

- Vi er minst like opptatt av hvem du er som person, som hva du har gjort
faglig. Noen kandidater har kanskje vært ute i det offentlige og da kan det
være interessant å kikke igjennom artikler eller andre ting de har skrevet.

Kristiansen blir likevel ikke skremt bort hvis han kommer over de mindre seriøse opplysningene eller bildebevisene fra en glad fisketur eller julebord.

- Det handler i bunn og grunn om redelighet og profesjonalitet. Både rekruttereren og kandidaten har her et ansvar. Målet er jo å komme i dialog. Da blir det enklere å forklare sammenhenger og at det man gjør på fritiden stort sett er ganske harmløst.


Lev med det
Så lenge arbeidsgiveren ikke plikter å oppgi hvordan bakgrunnsinformasjonen har blitt skaffet til veie, er det opp til arbeidssøkeren å gjøre seg presentabel på nettet, mener Bjørn Remseth, nestleder i Elektronisk Forpost Norge.

- Jeg vil si at det er uansvarlig av en arbeidsgiver ikke å søke opp denne informasjonen. Samtidig er det dumt å gjøre det uten å være åpen om det til kandidaten, sier Remseth til Dagbladet.no.

I mangel på tydelige grenser, mener han at det er den gode smak og personvurdering som avgjør. Arbeidsgiver kan tøye strikken langt uten at det anses som ulovlig.

- Før måtte man lære å skrive og gre seg, nå må man gjøre seg pen på nettet.

Et alternativ er å begynne å opprette mer eller mindre kunstige profiler eller gjemme seg bak alias og kallenavn.

- Skillet mellom offentlig og privat har blitt utvisket. Nå oppstår det enten et nytt skille ved at falske profiler og personligheter blir akseptert, eller så lærer man å pynte på det som er der. Sånn er livet.