FØLER AT DE BLIR MÅLT: Psykolog Joshua Aronson har undersøkt kjønnsrollenes påvirkning på studentprestasjonene. Han fant blant annet ut at jenter gjorde det generelt bedre på mattetester, når de ble fortalt at sensoren ikke fikk vite deres kjønn, basert på stereotypoppfatningen om at jenter ikke kan matte.
Illustrasjonsfoto: SCANPIX

DET GRÅ OG HVITE MATERIET: Forskerne har tidligere registrert at kvinner og menn bruker ulike deler av hjernen. Menn benytter oftere den grå hjernemassen, som forbindes med informasjonsbehandling. Kvinnene er ivrige brukere av den hvite hjernemassen som primært står for informasjonsoverføring.
Illustrasjonsfoto: AGNETE BRUN

TRAKK TILBAKE PÅSTANDEN: Den tidligere Harvard-direktøren Lawrence Summers uttalte at menn er bedre egnet til å studere og drive med vitenskapelig arbeid enn det kvinner er. Noen dager senere kom han med en ny offentlig uttalelse, der han gikk tilbake på den første påstanden og hedret i stedet de flinke kvinnelige forskerne.
Foto: AP PHOTO/SCANPIX

Han har gjennomført en sammenlikningsstudie, publisert i septemberutgaven av fagtidsskriftet Intelligence, basert på 100 000 resultater fra SAT-tester.

SAT er en nasjonal prøve som gjennomføres i slutten av den videregående opplæringen både i USA.

Testresultatene blir så brukt for å søke opptak på universitet og høyskoler. 17-18-åring testes i skrive- og leseferdigheter, samt matematikkunnskaper.

G-faktor
Ved å måle den generelle intelligensen, kom Rushton frem til at menn hadde i gjennomsnittet en IQ som lå 3,6 poeng høyere enn kvinnenes.

Den engelske psykologen Charles Spearman lanserte tofaktorteorien på begynnelsen av 1900-tallet.

I all enkelhet går hypotesen ut på at det er mulig å identifisere den såkalte g-faktoren, vår informasjonsbehandlings-evne, som er uavhengig av tidligere erfaringer eller alder.

Rushton forklarer det på følgende måte i sin rapport:

- Hvis jeg forteller deg de siste fire tallene i mitt telefonnummer og ber deg gjenta dem, er den en enkel g-relatert hukommelsestest. Men hvis jeg ber deg gjenta dem i omvendt rekkefølge, krever det plutselig en langt større mengde informasjonsbehandling.

Større hjerne
Den kanadiske forskeren og psykologen tror intelligensforskjellen kan skyldes fysiologiske faktorer.

Han støtter seg blant annet til tidligere forskning som viser at hjernen hos en mann veier i gjennomsnittet 100 gram mer enn hos en kvinne. Resultatet er korrigert for å jevne ut eventuelle vektforskjeller.

- Hypotesen om at du trenger mer dedikert hjernemasse for å behandle informasjon med høy g-faktor er fornuftig, kommenterer Rushton.

Michael McDaniels funn underbygger denne teorien.

Etter å ha gjennomgått 26 ulike studier, konkluderte han i en rapport i fjor med at det er en klar sammenheng mellom intelligens og hjernestørrelse.

Flere av studiene knytter dessuten intelligens til den grå hjernemassen, som står bak problemløsende atferd.

Rickard Hayer og kolleger ved University of California fant for eksempel ut at menn som oftest tyr til den grå hjernesubstansen under tenkeprosesser, mens kvinner bruker den hvite hjernemassen, ansvarlig for koblingen mellom hjernecellene.

Utviklingsteori
Heldigvis, i alle fall for kvinnenes del, er forskningskampen langt fra over og avgjort.

Mange evolusjonteoretikere og biologer mener det er vanskelig å bevise at utviklingen av hjernestørrelsen førte direkte til økt informasjonsbehandlingskapasitet hos mennesker.

- Arkeologer har funnet ut at hjernestørrelsen økte gradvis, mens intelligensen gikk stegvis frem, forklarer den anerkjente nevrobiologen William Calvin ved University og Washington på sin hjemmeside.

Et av de viktigste stegene, betegnet som sinnets Big Bang, skjedde for 50 000-70 000 år siden, da mennesker for alvor begynte å ta i bruk verktøy.

- Denne utviklingen er vanskelig å forklare ut i fra veksten i hodestørrelsen, siden Homo Sapiens allerede hadde hatt den moderne hjernestørrelsen i 100 000 år eller lenger før verktøy- og kunstrevolusjonen inntraff.

Bedre karakterer
Debatten har utviklet seg til en nærmest uløselig problemstilling a la «hva kom først av høna og egget» i forskerkretser.

I januar i fjor proklamerte den daværende Harvard-direktøren, Lawrence Summers, at menn er fra naturenes side bedre egnet for å drive med vitenskapelig arbeid og forskning.

Lynsjestemning blant kollegaer og landets aviser, tvang frem en beklagelse noen dager senere etter det første utsagnet.

På tross av det, ble han i etterkant avsatt fra sin Harvard-stilling. En av hovedgrunnene til styrets mistillit skal være nettopp denne uttalelsen.

Rushton vet bedre enn å være så bastant i sine konklusjoner og oppfordrer til videre forskning på dette feltet. Dessuten:

- For de aller fleste menneskene i de fleste jobbene, betyr dette veldig lite. Jeg tror heller ikke det har innvirkning på utdanningssystemet eller skolearbeidet. Faktisk får kvinnene bedre karakter enn menn.