DET ER HJELP Å FÅ: Lurer du på noe angående internett og personvern, kan du ta kontakt med Datatilsynet, her ved informasjonssjef Ove Skåra.
Foto: BERIT ROALD/SCANPIX

FAKTA

Følgende retningslinjer er hentet fra Personvernrapporten 2006 utarbeidet av Datatilsynet:

• Snakk med den ansvarlige: Ta initiativet selv og kontakt vedkommende som har publisert noe om deg. Det er ikke sikkert at personen eller organisasjonen kjenner til at du må samtykke for at informasjonen skal kunne legges ut. Dette gjelder også utenlandske nettsteder.

• Snakk med internettleverandøren: Både norske og utenlandske internettleverandører har vanligvis regelsett for hva deres kunder kan legge ut. De har også dedikerte personer som jobber med å ivareta disse reglene. Ikke nøl med å ta kontakt med eieren av domenet og be om hjelp. For å vinne domeneeieren kan du slå opp adressen i Norid-basen for norske nettstedet og for eksempel Iana.org for utenlandske.

• Politianmeldelse: Kommer du ikke frem ved hjelp av ovenstående punkter, eller er informasjonen så graverende at det må fjernes så raskt som mulig, bør du politianmelde forholdet.

(Dagbladet.no): Folk som aktivt legger ut informasjon om seg selv på nett, i form av for eksempel blogger eller hjemmesider, er ikke alltid klar over hva de faktisk gjør, tror Ove Skåra, informasjonssjef i Datatilsynet.

Sporene du etterlater på internett, lar seg ikke bestandig fjerne.

Og informasjonen som finnes, slår nødvendigvis ikke ut til din fordel.

En amerikansk undersøkelse, omtalt av Dagbladet.no forrige uke, viste at en av tre arbeidsgivere hadde vrakt jobbsøkere etter å ha googlet dem opp.

Offentlig rom
Norske rekrutteringsselskap bekreftet at også i Norge er det relativt vanlig å ta i bruken nettet i jakt på mer bakgrunnsinformasjon om de potensielle arbeidstakere.

- Når du først har publisert noe på nettet, må du i utgangspunktet regne med at det står der for all evighet, sier Skåra til Dagbladet.no.

Deltar du i en nettdebatt, og angrer i etterkant på et eller flere innlegg, kan du ikke nødvendigvis kreve å få det fjernet.

- Når du kommer med meninger eller ytringer i et offentlig rom, slik som nyhetsrelaterte nettsteder, kan du ikke forvente at disse skal fjernes fordi du ombestemmer deg. Informasjonen fra det du oppfatter som relativt lukkede forum kan også komme ut.

Og det er slett ikke sikker at din potensielle arbeidsgivere er enig i alle de krasse utsagnene du kommer med i en opphetet diskusjon.

Ufrivillig kjent
Et annet aspekt ved dette er informasjon du ikke råder over selv. Det kan være noe så uskyldig som bilder eller omtale på vennenes blogg.

Enkelte ting kan likevel få helt uante konsekvenser. Et eksempel på dette er den sørkoreanske kvinnen som nektet å rydde opp, etter at hunden hennes gjorde fra seg i en t-banevogn.

En av medpassasjerene tok bilde av henne og la det ut på en populær nettside.

Hun ble døpt «gae ttong nyue», hundebæsjjenta, og ble omtalt i utallige blogger, og etter hvert også aviser, blant disse Washington Post.

Hennes identitet ble raskt kjent og hun ble stoppet overalt og bombardert med e-post og fornærmelser.

Hun skal etter hvert ha publisert en unnskylding der hun truet med både søksmål og selvmord hvis ikke folk sluttet å plage henne.

Et annet eksempel, om noe mindre dramatisk, står Dagbladets journalist Alf Marius Opsahl for.

Han blir fremdeles forfulgt av en fiskehistorie publisert i en studentavis for mange år siden, som dukker hver gang noen googler ham opp.

Og selv denne kommentaren havnet til slutt på nett.

Må samtykke
Løsningen, ifølge Skåra, er å bli mer bevisst på hva du legger ut på nett. Det er lov å mene ting, så lenge du vet at du kan stå for det etter på også.

Velger du å legge ned din egen hjemmeside, vær klar over at den kan ha blitt indeksert og lagret av en søkemotor.

Du kan forsøke å ta kontakt med søkemotorselskapet og be de fjerne siden, men det er langt fra sikkert at det går.

- Legger andre ut informasjon om deg, for eksempel bilder, kan du kreve å få det fjernet, selv om du har gitt samtykke til dette tidligere.

En tommelfingerregel er at hvis du er hovedmotivet på bilde, omhandler dette deg. Er det derimot et bilde fra et større arrangement, må du som oftest finne deg i å bli avbildet.