(Dagbladet.no): Det er en utbredt oppfatning at barn som får brystmelk, får høyere IQ som voksne enn barn som ikke får det, eller som bare får det i en kort periode. Ammeforkjempere har lenge brukt dette som et viktig argument for at amming er bra, og at langvarig amming er enda bedre. Til nå har de kunnet lene seg på blant annet en dansk studie som viste at ammebarna ligger 5-10 IQ-poeng over den andre gruppa.

Nå kan det se ut som teorien har fått seg et skudd for baugen. En ny britisk undersøkelse konkluderer med at jo da, brystfødde barn scorer ofte høyere i intelligenstester, men det trenger slett ikke å ha med selve ammingen å gjøre; årsaken er derimot at barna med høy IQ kommer fra ressurssterke familier i utgangspunktet.

Smarte mammaer ammer
Forskere ved Medical Research Council og University of Edinburgh analyserte data fra over 5000 barn og 3000 mødre fra USA. De fant ut at mødrene som ga bryst, vanligvis var de mest intelligente og mest velutdannede og de med best forutsetninger for å gi en stimulerende oppvekst for barna. Dermed forsvinner mesteparten av sammenhengen mellom amming og barnets intelligens, som dermed blir en såkalt spuriøs sammenheng. Resten av sammenhengen kunne forklares med andre familiære faktorer.

Forskerne sammenliknet også barn fra samme familie som var henholdsvis ammet og ikke. Resultatet ble at de brystfødde barna ikke var mer intelligente enn de ikke-brystfødde.

Disse resultatene, sammen med andre studier som måler mødres IQ, bekrefter mønsteret, mener forskerne.

- Studien viser at barns intelligens bestemmes av andre faktorer enn det å få brystmelk, sier forskningsleder Geoff Der, som likevel understreker at amming har mange fordeler for både mor og barn.

- Men intelligens er med stor sannsynlighet ikke blant dem, sier Der.

- Mangelfull undersøkelse
- Undersøkelsen har flere kvaliteter, men også en grunnleggende mangel, sier Anne Bærug, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for amming, til Dagbladet.no, og utdyper:

- Siden formålet ved undersøkelsen er å undersøke effekten av morsmelk på barnets IQ, bør man forvente at studien inneholder gode ammedata. Det er ikke tilfellet her, det er usikre opplysninger om varigheten av ammeperioden, og det kan synes som om den gjennomsnittlige ammetida bare var tre måneder, som er mye kortere enn i mange av de andre studiene denne undersøkelsen sammenlikner seg med, sier Bærug.

Ernæringsfysiologen henviser til en filippinsk studie der barn som var ammet i under seks måneder, ble sammenliknet med dem som ble ammet lenger.

- I den studien fant man en klar forskjell i IQ mellom de to gruppene. En annen styrke ved denne undersøkelsen er at på Filippinene er amming mest utbredt i lavere sosiale lag, sier Bærug og trekker fram en annen stor studie:

- Der tok forskerne høyde for mors intelligens og fant et klart samsvar mellom ammetid og barnets IQ. Vi mener derfor at forskningsmaterialet viser at morsmelk har en viss effekt på barnets IQ, noe som først og fremst gjelder fortidligfødte, som ikke er nevnt i den nye undersøkelsen, sier Bærug.

- Vil den nye undersøkelsen få følger for rådene dere gir om amming?

- Nei. Spørsmålet om IQ og morsmelk spiller ikke så stor rolle i den store sammenhengen, og denne studien inngår derfor i det store kunnskapsgrunnlaget vi sitter på for å kunne utarbeide rådene vi gir.

Norge på ammetoppen
Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at barn utelukkende får brystmelk de seks første månedene, og så mindre og mindre til de er to år. I Norge anbefaler Sosial- og helsedirektoratet henholdsvis seks måneder og ett år.

Norge og Sverige ligger på den desiderte verdenstoppen når det gjelder å amme; her gir hele 98 prosent av mødrene gir bryst, mens tallet er langt lavere i Storbritannia og USA, der over en tredjedel av mødrene ikke ammer spedbarna sine.

Et kjapt Google-søk på ordet «ammepolitiet» avdekker at slett ikke alle finner seg til rette med ammekulturen i Norge. På hjemmesider for nybakte mødre er det flere debattanter som sier de føler seg overkjørt av det de kaller ammepolitiet.

«Det føles nesten litt sånn at man blir sett stygt på når man sitter med flaska ute på kafé,» forteller Ulrikke i forumet på nybaktmamma.com.

«Blir så lei av kommentarer fra folk rundt meg som mener at man må amme til enhver pris. Det gikk jo på helsa løs for både meg og min datter!» skriver Linn84 på mammanett.no.

- Ammepropaganda
Også forfatter, journalist og spedbarnsfar Torgrim Eggen er oppgitt over ammekulturen, og skriver i en kommentar at han og barnemoren ble utsatt for den rene ammepropagandaen under og etter fødselen av datteren Sofie.

«Fra første øyeblikk var det et mareritt. Sofie fikk åpenbart aldri nok mat og måtte ammes minst en gang i timen. Likevel skrek hun av dødsangst tre-fire timer hver kveld. Vi fikk ingenting som liknet fred før vi begynte å gi en skikkelig dose morsmelkerstatning om kvelden, samt lurte henne til å ta smokk. Begge deler skikkelig fy-fy, nærmest forsettlig drap, ifølge ammepolitiet.

(...)

Jeg har ei eldre datter som aldri har fått en dråpe morsmelk. Hun er sjelden syk, har ingen allergier og ingen diabetes, og har - etter hva jeg kan forstå - vesentlig høyere IQ enn dr. Nylander. Ufølsom fanatiker er hun nemlig ikke blitt,» skriver Eggen. Med «dr. Nylander» mener han fødselslege Gro Nylander ved Nasjonalt kompetansesenter for amming.

- Frustrerte kvinner
Nylanders sjef Anne Bærug lar seg ikke affisere nevneverdig av kritikken.

- De som kritiserer oss, er ofte kvinner som er frustrerte fordi de ikke har hatt noen gode opplevelser med amming selv, blant annet kan det hende de ikke fikk det til i så stor grad som de ønsket. Det kan også være en motreaksjon på den sterke ammekulturen vi har i Norge, sier Bærug.

- Vår oppgave er å fremme amming med utgangspunkt i aktuell forskning. Gjennom videreutdanning og veiledning av helsepersonell, forskning og utvikling av faglige standarder ønsker vi å bidra til å legge til rette for at kvinner som ønsker å amme, kan gjøre det, sier ammesenterlederen og legger til:

- Mange tror også at vi mener seksmånedersgrensa for når man slutter å gi bare morsmelk, er absolutt. Det er den ikke, vi har rom for at noen barn kan begynne å spise annen mat før det tidspunktet, men man må se det an i hvert enkelt tilfelle, sier Anne Bærug ved Nasjonalt kompetansesenter for amming til Dagbladet.no.