Eksempler på feite fisketyper er makrell, laks, ørret og sild.

Kvikksølv
Sammenhengen skyldes trolig mengden kvikksølv i den feite fisken. Forskerne ved Harvard Schoold of Public Health undersøkte 1024 gravide kvinner i Michigan-området og målte mengden kvikksølv kvinnene hadde i håret, og sammenholdt dette med datoen da de fødte barn.

Kvinnene som fødte mer enn to uker for tidlig, hadde tre ganger så høy sjanse for å ha dobbelt mye kvikksølv i håret som normalt. I tillegg var det altså en tendens til at disse kvinnene hadde en tendens til å spise mye feit fisk, og da spesielt fisk på boks.

Funnene kommer i konflikt med behovet gravide og andre har for å få i seg nok fisk, og forskerne understreker at det bare var 44 kvinner som hadde for tidlig fødsel, og at mer forskning trengs for å bekrefte funnene. Dessuten ligger det en unøyaktighet i at det er vanskelig å huske nøyaktig hvor mye feit fisk man har spist, og dessuten kan kvinnene ha fått i seg kvikksølvet fra andre steder.

Tidligere studier har vist at å spise tilstrekkelig med fisk kan øke fødselsvekta og hjernekapasiteten hos spedbarn samt hindre for tidlig fødsel (når man ser bort fra kvikksølvinnholdet), og forskerne anbefaler at kvinner tar fiskeoljetilskudd istedenfor å spise fisk fram til risikobildet er klarlagt.

Velkjent problem
Problemstillingen fisk, kvikksølv og gravide er ikke ny her til lands. Det har lenge vært kjent at fosterets hjerne og nervesystem kan påvirkes av relativt små mengder kvikksølv. Det gir seg utslag i dårligere konsentrasjonsevne, forsinket språkutvikling og dårligere finmotorikk.

Den amerikanske undersøkelsen er ikke uten videre direkte overførbar til norske forhold, siden innholdet av kvikksølv i fisk som selges her, stort sett er lavt. Unntakene er rovfisk fra ferskvann, som gjedde, abbor, ørret og røye - siden kvikksølvet fra forurenset nedbør følger næringskjeden oppover - samt kveite, blåkveite og en del sverdfisk- og tunfiskarter (gjelder ikke tunfisk på boks).

I Norge er hovedproblemet med feit fisk at den kan inneholde miljøgifter som PCB og dioksiner, som i tilstrekkelige mengder kan gi endringer i immunforsvaret, forplantningsevnen, føre til kreft og gi endringer i hormonbalansen. Fordi disse miljøgiftene blir værende lenge i kroppen, og fordi fostre er spesielt sårbare overfor dem, bør jenter og kvinner i fruktbar alder være spesielt forsiktige.

Myndighetene har satt opp ei liste over en rekke forurensede havner og fjorder som man ikke bør spise fisk fra, samt at de advarer kvinner i fruktbar alder og barn mot å spise de ovennevnte ferskvannsfiskeartene.

Likevel legges det mest vekt på fiskens helsemessige gevinster framfor faren med å få i seg miljøgiftene, og myndighetene oppfordrer folk til å spise fisk, vel å merke bør man spise forskjellige typer fisk, som med annen mat.

- Spis mer fisk!
Tidligere i år la Vitenskapskomiteen for mattrygghet fram rapporten «Et helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold», der de vektlegger den feite fiskens rike innhold av vitaminer, mineraler og sunne fettsyrer framfor de potensielle skadevirkningene, og generelt oppfordrer nordmenn til å spise mer av både mager og feit fisk.

- Det finnes ikke grunn til å advare mot fisk og sjømat i kosten, er konklusjonen forskningsleder Janneche Utne Skåre kommer fram til i rapporten. Hun legger likevel til at arbeidet med å måle, kartlegge og forebygge spredningen av miljøgiftene må fortsette.

Undersøkelser viser at gravide i Norge gjennomsnittlig bare spiser i underkant av 1/2 måltid feit fisk i uka. Selv med dagens giftutslipp kan de trygt kan spise 2 måltider i uka, mener Vitenskapskomiteen.