MINDRE FANGST: Renato Agnello har jaktet trøfler i 60 år, men med stadig flere trøffeljegere og stadig færre trær blir fangsten mindre.

GLAD JEGER: Vinrankene har tatt over mange av områdene der det før ble drevet trøffeljakt.

ET SPILL: Giorgio Romagnolo sammenligner trøffelsalget i Asti med et heroinmarked. - Den svarte trøffelen finnes mange steder i verden, mens den hvite kun finnes i Piemonte, i Umbria-regionen i Italia og i Slovenia, forteller Giorgio.

TRØFFELKJENDISER: Ved inngangen til trøffelmarkedet i Alba møtes du av denne kjendisrekka.

SVART TRØFFEL: En annen lukt, en annen smak - og en helt annen pris. Tilsvarende mengde hvit trøffel var priset til 62,5 euro den dagen Dagbladet.no var på trøffelmarkedet.

TURISTATTRAKSJON: Tusenvis av turister kommer til Alba hver høst for å snuse på den hvite trøffelen.

TIL SALGS - MEN IKKE PÅ TILBUD: Trøffeljegere prøver å selge, men med en kilopris på 2500 euro er det de færreste som fyller opp handlekurven.

STOLT: Renato Agnello viser fram et bilde av faren med sin 1,3 kilo store hvite trøffel. - Grunnet lite og sent ettersommerregn blir neppe årets sesong særlig god. Det blir uansett ikke så bra som i 2004. Det var det beste trøffelåret på 40 år.

DELIKATESSE: Den hvite trøffelen spises best rå. Gjerne revet over pasta eller egg. Ønsker du noen flak over pastaretten, koster det deg 25 euro ekstra.

AUKSJONSVINNER: Kokken Umberto Bombana på Ritz-Carlton hotell i Hong Kong med 1,2 kilo trøffel. Det var ikke Bombana som kjøpte den for 95 000 euro (nesten 800 000 kroner), men han fikk jobben med å forvalte det hvite gullet fra Alba på best mulig måte.
Foto: AP/SCANPIX

Trøffelfestivalen i Alba

Trøffelhovedstaden Alba ligger i Piemonte i Nord-Italia, mellom de to kjente vinområdene Barolo og Barbaresco. Torino er nærmeste storby.

Årets trøffelfestival - den 76. - blir arrangert i perioden 30. september til 5. november (lørdager og søndager). Fra neste år får festivalen internasjonal status.

Festivalen har trøffelen i fokus, men fylles med mye mer. Som for eksempel Miss Trøffel-konkurranse, konserter, foredrag og ulike marked.

Trøffelfestivalen tok virkelig av - og fikk internasjonal oppmerksomhet - da «årets trøffel» ble introdusert i 1949. Den første som fikk prisen var skuespilleren Rita Hayworth. Siden har hun blitt etterfulgt av personligheter som Harry Truman, Winston Churchill, Marilyn Monroe, pavene Paul VI og Johannes Paul II, Alfred Hitchcock, Ronald Reagan, Luciano Pavoritti og Sophia Loren. I år gikk trøffelen til Italias fotballhelter og landslagssjef Marcello Lippi. Lippi er den første som får prisen to ganger (tidligere fått som Juventus-trener).

12. november er det klart for den store trøffelauksjonen. I fjor ble en 1,2 kilo stor trøffel solgt for 95.000 euro til en restaurant i Hong Kong. Inntektene fra auksjonen går til en veldedig formål.

Vil du på trøffeljakt kan du henvende deg til turistkontoret i Alba. Prisen er 192 euro for gruppa. Det finnes også andre private aktører i Piemonte som driver med trøffeljakt, som for eksempel www.lacasadeltrifulau.it. Det er mulig å komme seg på nattejakt også, men det er langt fra sikkert at du får oppleve en ekte fangst likevel.

Alba, Italia

Se større kart

---

Værmelding for Alba

I dag		I morgen		søndag		mandag
	-2°		-3°		0°		0°

Full værmelding for Alba

---

Emneord

italia piemonte

Alba, Italia

Der har du noen av ingrediensene som gjør soppturen som foregår i Piemonte om dagen til noe helt annet enn en tur i skogen med kurv på armen. Og til en gedigen turistattraksjon.

Da Dagbladet.no var innom den norditalienske byen Alba nylig var kiloprisen på den hvite trøffelen 2500 euro - eller nærmere 21 000 norske kroner.

Men prisen ser ikke ut til å skremme. Tvert imot: Det er lukta, mytene og prisen som lokker turister fra hele verden til høstferie i Piemonte.

Sopp har blitt big business i Alba. I fjor samlet trøffelfestivalen i den lille middelalderbyen 600 000 turister.

Roten til alt godt
- Jeg har opplevd en del småkriger om trøfler, sier Renato Agnello (68).

Vi har forflyttet oss fra trøffelfestivalens hjerte i sentrum av Alba til et skogområde noen mil utenfor byen. Vi er på trøffeljakt sammen med Renato og hans to hunder.

Det er oktober og midt i den hvite trøffelens høytid. Tuber Magnatum Pico er det latinske navnet på den mest eksklusive av disse rotsoppene. En trøffel godgjør seg under bakken etter at en spore har klebret seg til trerøtter, som for eksempel på eiketrær.

Renato Agnello slipper hundene løs. Det slår oss rimelig raskt at de firbeinte ikke ser veldig interesserte ut. Kanskje lei av å ha med turister i jaktlaget, tenker vi.

Så ser vi vår erfarne trøffelhelt stikke noe ned i jorda. Han roper på hundene og peker mot området der han akkurat har stukket hånda. Hundene snuser litt før de graver med labbene. Sjefen tar over når grovjobben er gjort og tar seg av fangsten, mens de firbeinte premieres med en liten ostebit.

For selv om trøffelhelten vår er ekte nok, er akkurat denne seansen bare et spill. Som så mye annet når det gjelder hvite trøfler.

Den jakten vi - og turister i Piemonte er med på - er stort sett av det simulerte slaget. Ekte trøffeljakt foregår nemlig på natta og i dypeste hemmelighet.

En offisiell forklaring for nattejakten er at hundene jobber bedre når det er ro rundt seg, men viktigere er det at ingen trøffeljeger vil avsløre sine gullsteder.

Røverhistorier
Ryktene og røverhistoriene er mange. Det fortelles at trøffeljegere unngår å ha hvite biler og hunder som er lyse i pelsen slik at de ikke skal oppdages så lett. Vi hører om hvordan jegerne når det har snødd går i store sirkler og omveier for at de ikke skal bli sporet så lett. Og om trøffeljegere som ikke klarer å holde seg inne når tåka er som tettest - for så å ikke finne veien hjem igjen.

Spør du trøffeljegere om dagens fangt, har de sjelden funnet noe. Og om de har funnet noe er prisen de har fått som smaken - himmelsk.

- Det er mange trær som har blitt kappet ned fordi folk ikke vil ha trøffeljegere rundt i hagen på nattestid. Noen går til og med så langt at de legger ut gift for å forgifte hundene, sier 68-åringen.

Selv begynte han å jakte trøfler sammen med faren sin på 1940-tallet. En sopptur før skolen var obligatorisk.

- Jeg vokste opp i en fattig bondefamilie, så den gang var det en måte å få en ekstra inntekt på. For oss handlet det om penger for å overleve, sier Renato Agnello.

Også i dag handler trøffeljakten i høyeste grad om penger, men på et annet nivå. For med en kilopris på over 20 000 kroner, en trøffelfestival som får internasjonal oppmerksomhet og en trøffelauksjon der årets største trøfler blir løftet fram, er det noen og en hver som vil sole seg i trøffelglansen.

Dårligere tider
For å jakte trøfler på lovlig vis må du ha en lisens som krever bestått trøffeljegerprøve. Med lisensen i lomma og betalt årsavgift (140 euro) kan du bevege deg på alle områder som ikke er inngjerdet.

- Før var det mange trøfler og få jegere. I dag er det motsatt. Så egentlig er det ingen som finner mye lenger. Men for meg er det ikke så nøye om jeg går hjem igjen etter en natt med null fangst. Jeg har hatt en god tur i skogen. For meg er dette mer en lidenskap enn en jobb, sier Renato.

Hans personlige trøffelrekord er på 510 gram og stammer fra 2001, men han er rask til å legge til at faren for 25 år siden fant en på 1,3 kilo. Tidenes hvite trøffel sies å ha blitt funnet i 1951 og skjenket til Harry Truman. Den amerikanske presidenten fikk 2520 gram med hvitt gull.

For historiebøkene er størrelsen viktig, men ifølge vår trøffeljeger er det ikke de store gullklumpene som er enklest å kvitte seg med.

- Trøflene selges hele. Det er derfor enklere med de på 50-100 gram. Det er de restaurantene vil ha.

Over hele kloden står mesterkokker i kø for å sikre seg noen gram av denne delikatessen. Men det er kamp om godbitene og fersk trøffel har kort holdbarhet.

Som et heroinmarked
Noen mil nord for Alba har en annen trøffeljeger sine jaktmarker. På sin La Casa del Trifula i Costligiole i Asti lever Giorgio av trøfler. På natta jakter han trøfler og på dagen gir han turister en smak av trøflenes verden - med et lite foredrag, simulert jakt og et trøffelmåltid.

- Jakten er simulert for turister, innrømmer Giorgio Romagnolo. - Men det hender jo at vi finner noe på ordentlig. Og det er like mye mystikken, historien og alt rundt trøffelen folk vil høre om.

I Asti finnes det i dag 1500 lisensierte trøffeljegere. Fire av dem er kvinner.

Natt til onsdager avsluttes jakta i en bar i Asti. Klokka fem om morgenen møter områdets trøffeljegere opp. Med trøfler i den ene lomma og gode salgstriks i den andre.

- Det fungerer nesten som et heroinmarked der ingen helt vil avsløre hvor mye de har i lommene. Her foregår et spill mellom kjøper og selger, sier Giorgio og ser ut til å elske både trøffelen og spillet.

Trøffeljegere liker egentlig ikke å snakke om penger. Ikke så rart i og med at det i veldig stor grad handler om svarte penger.

- Prisen du får kommer veldig mye an på hvor god du er til å selge, sier trøffeljegeren og smiler lurt i barten.

Hvitløk og honning
Du finner trøfler året rundt, men i perioden fra september til januar er det hvit trøffel som gjelder i Piemonte. Den svarte, som finnes i ulike varianter, har ikke i nærheten av samme status. Eller samme pris.

- Den største forskjellen er lukta. Og så er den jo mye enklere å finne. På denne tiden av året er det over hundre ganger så vanskelig å finne en hvit trøffel som en svart.

Trøffel-Giorgio lar oss lukte på en svart trøffel han har liggende. Lukta er stram, men ikke sensasjonell. I neste sekund pakker han en hvit trøffel ut av litt husholdningspapir. Lukta slår imot oss lenge før den har nærmet seg nesa. Aromaen er spesiell, sterk - og ubestemmelig.

Noe av det mest spesielle med den hvite trøffelen er at verken aroma eller smak egentlig kan sammenlignes med noe annet.

- Den svarte lukter omtrent som en steinsopp, mens lukta på den hvite best kan beskrives som en blanding av hvitløk og honning, mener Giorgio.

Tidligere var det grisene som førte an i jakten, men nå har hundene fått jobben. Rett og slett fordi grisene var for glad i trøflene og svelget de dyrebare varene før jegeren fikk dyttet grisen unna. Med trente hunder forsvinner ikke så mange gullklumper.

For hunder med god nese er viktig. Ved siden av en god dose tålmodighet og systematisk arbeid.

- Trøflene vokser opp år etter år på samme sted. Og gjerne på nøyaktig samme dag. Finner du et godt sted, går jeg derfor hjem og fører det opp i kalenderen, sier Giorgio som har 450 gram som sin rekordtrøffel.

Han går på trøffeljakt så å si hver eneste dag. Eller det vil si, hver eneste natt. Og han er ikke alene på sine nattevandringer i skråningen over huset hans.

- Før så var vi ganske alene her, men nå står det alltid mange biler langs veien om natta.

Han tar derfor ikke sjansen på å ligge en hel natt på hodeputa.

- Det bestemte treet kan kanskje lage én hvit trøffel i løpet av året. Og er du ikke der den riktige dagen, kan du være sikker på at noen andre har tatt den.