Klarer ikke å se andres frykt.

Psykopatisjekklista (PCL)

Psykopatisjekklista (PCL - psychopathy checklist) er utviklet av den kanadiske psykologen Robert Hare og er et diagnosesystem for psykopati.

Lista består av 20 kjennetegn med følgende poengsystem: 2 poeng gis når kjennetegnet sikkert er til stede, 1 gis når det sannsynligvis er til stede, og 0 poeng gis når det sikkert ikke er til stede.

Det kan maksimalt oppnås 40 poeng, og i Skandinavia regner man en person som scorer mer enn 25 poeng, som en psykopat (Hare selv setter grensa ved 30). De fleste forskere er imidlertid enige om at det finnes grader av psykopati, derfor kan en person med lavere score også kvalifisere til betegnelsen.

Testen må administreres av en person med relevant utdanning for at den skal kunne brukes diagnostisk.



  1. Glatthet/overflatisk sjarm
  2. Egosentrisme/storhetsverdier om egen verdi
  3. Behov for nye impulser/lett for å kjede seg
  4. Sykelig løgnaktighet/bedrageri
  5. Bløffmakeri/manipulering
  6. Manglende anger eller skyldfølelse
  7. Manglende dybde av følelser
  8. Ufølsomhet, manglende empati
  9. Parasittær livsstil (snylter på andre)
  10. Oppfarende/dårlig kontroll over sinne
  11. Promiskuøs seksuell atferd
  12. Atferdsproblemer før fylte tolv år
  13. Manglende realistisk langtidsplanlegging
  14. Impulsivitet
  15. Uansvarlig foreldreatferd
  16. Hyppige ekteskap/samboerforhold
  17. Ungdomskriminalitet før fylte 15 år
  18. Svikt under prøvetid eller prøveløslatelse
  19. Manglende ansvar for egne handlinger
  20. Flere typer lovbrudd blant følgende ti: innbrudd, ran, narkotika, frihetsberøvelse, mord(forsøk), ulovlig våpenbesittelse, lovbrudd av seksuell art, grov uaktsomhet, bedrageri, flukt fra fengsel
Opptil fem kjennetegn kan utelates før testen ikke kan gjennomføres.

Kilde: Wikipedia

(Dagbladet.no): Mange av oss har en eller annen gang fått livet forsuret av en psykopat, som lyver, bedrar og manipulerer, uten evne til medfølelse eller følelse av skyld. Det antas at de utgjør 5-10 prosent av den voksne befolkningen.

Vitenskapen har lenge prøvd å finne ut hvorfor noen av oss blir psykopater og andre ikke, og nå kan en ny undersøkelse muligens hjelpe oss litt på vei.


Ansiktsuttrykk
Forskere ved Institute of Psychiatry ved King's College i London har funnet ut at det er forskjell på hjernen hos psykopater og ikke-psykopater. Hos psykopater er det mindre aktivitet i hjerneområdene som brukes når man gjenkjenner følelser ut fra ansiktsuttrykk. Mest oppsiktsvekkende er det at de i mye mindre grad enn friske mennesker reagerer på ansiktsuttrykk som uttrykker frykt.

Tanken er ikke ny; det er tidligere blitt antydet at personer som lider av psykopati, mangler medfølelse fordi det er noe galt med evnen deres til å oppfatte ansikts- og stemmemessige uttrykk for ubehag som for eksempel frykt og tristhet.

Professor Declan Murphy og kollegene brukte en form for skanning som viser hjerneaktivitet, og viste seks psykopater og ni friske personer bilder av ansikter som ga uttrykk for ulike følelser.

Begge gruppene hadde økt aktivitet i de aktuelle hjerneområdene når glade fjes ble vist, men økningen var mindre hos psykopatene. Men da testpersonene ble vist bilder av ansikter som uttrykte frykt, registrerte forskerne en stor forskjell: De friske viste økt hjerneaktivitet, mens psykopatene tvert imot hadde mindre aktivitet.


- Svært annerledes
- Disse resultatene antyder at de nevrologiske kanalene som brukes for å oppfatte glade ansiktsuttrykk er funksjonelt intakte hos mennesker med psykopatisk personlighetsforstyrrelse, men mindre aktive. På den annen side blir frykt behandlet på en svært annerledes måte, sier forskerne til BBC News.

Dermed mer enn antyder de at den manglende evnen til å reagere på ansiktsuttrykk og andre signaler for ubehag kan ligge bak psykopatens manglende sperrer mot å gjøre andre vondt, og den manglende evnen til å føle empati.

- Hvis psykopatiske mennesker er ute av stand til å oppfatte følelsen av frykt hos andre, og det speiles i hjerneaktiviteten, som denne studien viser, vil det hjelpe oss til å forstå mangelen på kognitive evner som kjennetegner psykopati, sier Nicola Gray, en psykopatiekspert ved School of Psychology ved Cardiff University. Men hun legger til:

- Det er fortsatt langt fram før vi vet hvordan vi skal behandle psykopati.


Begavede mennesker
Psykopater er som regel begavede og ambisiøse mennesker og finnes gjerne blant ledere i næringslivet, politikere, skuespillere, musikere og journalister (!). Blant sjefer er så mange som en av ti psykopater, ifølge den anerkjente amerikanske psykologen Paul Babiak.

Det finnes ingen spesifikk behandlingsmetode for psykopati, men gruppeterapi og atferdsterapi har vist seg å kunne virke i en viss grad, og enkelte medisiner kan hjelpe mot generelle aggressive symptomer. Behandling er imidlertid vanskelig på grunn av manglende forståelse fra psykopaten selv.

 

Les også

Søk i skattelistene