KARTLA UBRUKELIGE KROPPSDELER: Charles Darwin (1809-1882) beskrev ubrukelige kroppsdeler blant annet i «Artenes opprinnelse», og mente de underbygde evolusjonsteorien. Men slett ikke alle kjøper den ideen.
Foto: EPA/SCANPIX

BRUKBAR GÅSEHUD: Når katten er redd, stritter den med hårene. Når et menneske blir redd, ringer han eller hun til politiet.
Foto: SCANPIX

HVA HAR VISDOMSTENNENE DINE GJORT FOR DEG?: ... bortsett fra å forårsake ulidelig smerte både i kjeven og lommeboka?
Foto: GEIR BØLSTAD

DET HOLDER MED TO: Stian Barsnes Simonsen liker tærne sine. Men strengt tatt trenger han bare stortærne.
Foto: JEANETTE LANDFALD

I SAMME BÅT: Menneskene er ikke alene om å ha overflødige kroppsdeler. Hva skal for eksempel pingvinene med vinger?
Foto: AP/SCANPIX

Emneord

evolusjon forskning religion

Darwin
Salig Charles Darwin skrev allerede i «Artenes opprinnelse» (1859) om flere overflødigheter i menneskeanatomien som var avfall på evolusjonens skraphaug, organer eller egenskaper som hadde mistet sin opprinnelige funksjon på grunn av at artens utvikling hadde gått den veien at det ikke lenger var bruk for dem - omtrent som knappene på ermene på mannsjakker, som nå ikke brukes til noe, men som en gang i tida fungerte som feste for skjorter som ble foldet bakover over jakkeermet.

Lista over ubrukelige kroppsdeler og egenskaper er lang, men dette er de mest kjente:

• Gåsehud skyldes myke muskelfibrer (arrektor pili), og når de aktiveres, reiser hårstråene i de nærliggende hårsekkene seg opp. Dette er brukbart hvis du er et pelsdyr og blir utsatt for fare, for da ser du ut som du er større enn du er, og lykkes muligens i å skremme bort motstanderen. Vi mennesker, derimot, har for lengst sluttet å ha mye pels (selv om du sikkert kommer på unntak fra gymtimen) og tar isteden pelsen fra andre varmt utseende dyr for å holde varmen. Gåsehuden er derfor totalt ubrukelig.

• Når vi først snakker om kroppshår - mesteparten er helt overflødig, med noen få unntak: Øyebrynene kan hindre svette i å renne ned i øynene, og ansiktshår har innvirkning på (noen) kvinners valg av seksualpartner. Men resten? Tvilsomt. Fryser vi, tar vi som sagt på oss klær. Og hva skal vi med hår oppå tærne?

• Halebeinet legger knapt noen av oss merke til i det daglige, med mindre vi er så uheldige å falle og lande på det, en situasjon da du garantert vil ønske evolusjonen hadde kvittet seg helt med det for lenge siden.

  Selve beinet består av sammensveisede ryggvirvler og er en levning fra den gang vi krabbet rundt på alle fire og trengte halen for balansens skyld. Noen mener haleresten har funksjon som feste for små muskler samt støtte for indre organer, men det er mange som har fått fjernet beinet uten at noen negative bivirkninger er blitt observert.

  Alle pattedyr har faktisk hale på et eller annet stadium i fosterutviklingen i livmora, så også vi, men den forsvinner etter kort tid, selv om noen få spedbarn blir født med hale og må få den fjernet kirurgisk.

  I middelalderen ville for øvrig både mor og barn bli ansett som hekser og bli tatt livet av umiddelbart - å ha hale var heller ikke da en særlig gunstig egenskap, med andre ord.

• Og hva i all verden skal visdomstennene være godt for - bortsett fra å være årsak til uutholdelig smerte og øke tannlegens konto?

  Det er to mulige grunner: Den ene er at kjeven vår tidligere var mye større enn den er i dag, men antallet tenner har ikke minket i takt med at munnen har krympet. Den andre er at for noen tusen år siden ville en 18-åring som regel ha mistet flesteparten av - eller alle - tennene, og da ville det jo være beleilig at noen nye jeksler vokste ut.

  Nå, derimot, børster mange av oss tennene to ganger om dagen eller mer, og klarer dermed å holde på hele tannsettet livet ut, og visdomstennene gjør derfor liten annen nytte enn å være kilde til ubehagelighetene beskrevet over.

• Brystvev og brystvorter hos menn har heller ingen åpenbar nytte bortsett fra å være en (liten) kilde til seksuell glede for noen (pluss at noen få menn faktisk klarer å produsere melk!).

  Det kan være nærliggende å spørre seg om årsaken er at mannen nedstammer fra kvinnen. Svaret er selvfølgelig nei; både menn og kvinner har brystvorter fordi vi på et tidlig stadium i fosterutviklingen er kjønnsløse, og på et seinere stadium forårsaker kjønnshormonet testosteron at kjønnene utvikler seg forskjellig, men da er vi alle allerede blitt tildelt brystvortene.

• Hos planteetere er blindtarmen ganske stor og har som hovedfunksjon å hjelpe til med å fordøye den vegetabilske maten. Hos mennesker, derimot, er blindtarmen en liten pose som ikke fører noe sted, og som ikke direkte hjelper til i fordøyelsesprosessen. Biologer tror tarmen er en rest etter en planteetende forfar.

  Noen tror riktignok tarmen har en vesentlig kroppslig funksjon, men den viktigste funksjonen den har, er nok å fylle lomma på kirurgene og sykehusene som hvert år fjerner hundrevis av norske blindtarmer som er blitt betente.

• Og har du lurt på hva som er vitsen med å kunne vifte med ørene? Det skyldes de ytre øremusklene, som mest sannsynlig gjorde det mulig for våre forfedre å bevege på ørene på samme måte som hunder og kaniner, for å orientere seg bedre etter lyden. Menneskene har imidlertid evnen til å bevege hodet i horisontalplanet og trenger ikke lenger å bevege på ørene.

• Den videre lista er lang, men vi kan nevne plica semilunaris, den lille hudfolden i øyets indre hjørne. Den er en rest etter det tredje øyelokket noen dyr har, som de bruker til å vifte bort støv og skitt med. Og forresten er strengt tatt alle tærne overflødige, unntatt stortåa, som hjelper til med balansen når vi går. De andre tærne er det stort sett aper som har bruk for, når de skal gripe tak i greiner med føttene.

Menneskene er selvfølgelig ikke alene om å ha ubrukelige kroppsdeler. Hvaler har små rester etter bakbein dypt inne i ryggen, fra tida da forfedrene gikk på landjorda. Og hva skal fugler som ikke kan fly, for eksempel pingviner, med vinger?

Omstridt
Men dette, som så mye annet er omstridt. Et kjapt internettsøk avslører at det finnes en mengde websider som ene og alene handler om hvor funksjonelle disse kroppsdelene og egenskapene er, og at den dominerende vitenskapen tar feil.

Grunnen er kroppsdelenes rolle som støtte til evolusjonsteorien; når evolusjonstro biologer finner et ubrukelig organ hos en art som likner på et brukbart organ hos en annen art, tas det som bevis på evolusjonen. For en del kreasjonister er imidlertid dette en umulighet, siden de mener Gud skapte hvert organ med en hensikt og funksjon.

- Deres såkalte forfedre burde også ha organene dere snakker om. Men dette er ikke alltid tilfellet. Menneskeaper har blindtarm, mens deres slektninger dyreapene mangler den. Men så finner vi den igjen hos opossumrotta. Hvordan forklarer evolusjonen det? spørres det retorisk på kreasjonistsida Pathlights.com.

- Ren fantasi
- Det hevdes at fugler har hudfolder mellom tærne fordi de en gang var krypdyr. Hvor er logikken ved dette? Hudfoldene er en svært effektive som beskyttelse og gir uttrykk for design utført av en Skaper. Er det brudd på en biologisk lov at både krypdyr og fugler har hudfolder? Så visst ikke. Og det er ren fantasi å antyde at denne likheten beviser noe slektskap mellom dem, skrives det i en artikkel på ChristianCourier.com.

Artikkelforfatteren avfeier også evolusjonistenes teori om bakbeinrestene hos hvalene som «latterlig», og avslutter med:

- Fornuftige mennesker må forkaste evolusjonen.