NUMMER TO: Legeutdanning kommer på andreplass, med 9,96 millioner kroner i livsløpslønn.
Foto: Scanpix

Vinnerutdanningene

Dette får ulike grupper i gjennomsnittlig livsløpinntekt. Medianen utgjøres av 12-årig grunnskole, med 6,58 millioner kroner.

• Forskerutdanning, helsefag: 10.173.727 kr (+54,7%)

• Cand.med.: 9.964.309 kr (+51,5%)

• Siviløkonom: 9.444.745 kr (+43,6%)

• Forskerutdanning: 8.682.458 kr (+32%)

• Sivilingeniør: 8.639.177 kr (+31,4%)

• Cand.jur.: 8.478.150 kr (+28,9%)

(Kilde: Dagens Næringslivs privatøkonomi-bilag)

Forskerutdanning innen helsefag er lønnsvinneren gjennom livet. Her er den gjennomsnittlige livsløpslønna 10,17 millioner kroner. Legeutdanning kommer på andreplass, med 9,96 millioner kroner. En lege vil tjene rundt 50 prosent mer enn de som går ut i jobb etter videregående skole, ifølge oppgaven.

De medisinsk- og helsefaglig utdannede er i tillegg sikret et relativt trygt og godt arbeidsmarked i de kommende åra, ifølge prognoser Aetat har gitt overfor Dagbladet.no om framtidas yrker.

Men også andre profesjonsstudier kommer høyt opp på livslønn-toppen.

- Hvis man er opptatt av pengene, er lange profesjonsstudier en «safe bet». Noe innenfor olje i privat sektor likeså, sier Johannessen Kirkebøen til DN.

- Utdannelse lønner seg, men mindre enn i andre land, fastslår han. Men det finnes unntak:

Den utdanningsgruppen som får minst igjen for utdanningen er førskolelærerne, som taper nesten 17 prosent på å utdanne seg. Førskolelærerne vil få en livsløpsinntekt som er på om lag 5,47 millioner kroner. Det er 4,5 millioner kroner mindre enn legenes inntekt, og 1,1 million mindre enn de med kun 12-årig videregående skole.