(Dagbladet.no): - Jeg har aldri følt meg så bra, verken fysisk eller psykisk, som når jeg drikker min egen urin. I løpet av de to siste åra har jeg blant annet fastet på urin, massert meg med gammel urin, med mer. Det vanskelig å forestille seg hvor mange ting man kan bruke urinen sin til! Å gurgle munnen med urin samt skylle ut nesa med den føles både naturlig og riktig.

Uttalelsen kommer fra svensken Adam Bonet, som til daglig jobber som språkkonsulent i Migrationsverket, det svenske motstykket til Utlendingsdirektoratet. Han ble urinterapientusiast etter at han angivelig ble kvitt både prostatitt, magesår og verkende visdomstenner etter bare noen ukers inntak av sin egen urin.

Et glass om dagen
- Er man frisk, kan man drikke et glass om dagen, for øvrig etter behov. Synes du det smaker vondt, kan du begynne med å bruke den utvortes, og så gå over til å blande urinen ut med juice, vann eller annen væske, skriver Bonet, og opplyser at man, i tillegg til å drikke den, også kan bruke urinen til å vaske seg med, pusse tennene med, som salve, barbervann, mot håravfall, mot eksem, som fotbad og mye mer - som å skylle tarmene eller vagina.

Flere og flere tilhengere av alternativ medisin ser på urin som et universalmiddel som kan kurere alt fra influensa, tørr hud, allergier, astma, diabetes og parkinson til bakrus og leddgikt. Blant fordelene som trekkes fram, er den lave kostnaden, tilgjengeligheten og portabiliteten. Terapien bygger på tanken om at urinen inneholder en unik sammensetning av næringsstoffer som kroppen selv har skilt ut, og som derfor er sunne å føre tilbake.

- Man kan sammenlikne urinterapi med treet som bruker sitt eget falne løv til gjødsel og næring. Det nærer seg selv, sier Adam Bonet, og peker på at urin inneholder 95 prosent vann, 2,5 prosent urea (karbamid, urinstoff) og 2,5 prosent næringsstoffer som vitaminer, mineraler og aminosyrer.

- Vaksine
- Urinen virker også som en vaksine; restene av sykdommen som kommer ut med urinen, blir en slags antistoffer når de føres inn i kroppen igjen, antistoffer immunforsvaret kan bruke for å bekjempe sykdommen, hevder Bonet, som også har et svar på innvendingen om at urinen inneholder mange avfallsprodukter fra kroppen, som ammoniakk og formaldehyd:

- Urinen vår er langt fra noe avfallsprodukt. Ikke hvis vi spiser nyttig og giftfri mat. Isteden får vi da i oss alle de næringsstoffene som kroppen ikke rakk å ta opp da maten passerte gjennom fordøyelseskanalen, sier svensken, som likevel advarer mot å drikke andres urin:

- Man skal holde seg til sin egen urin og ikke nippe til andres - det kan skape hormonelle og bakterielle problemer, spesielt om man drikker det motsatte kjønns urin.

De fleste uropater - utøvere av urinterapi - drikker «mellomstrømmen» av morgenurinen, fordi den første skvetten først og fremst rengjør urinrøret og den siste stort sett ikke inneholder næringsstoffer, ifølge Bonet.

- Og man bør drikke urinen før den blir avkjølt, og helst på tom mage 30-45 minutter før et måltid, råder han.

Lange tradisjoner
Urinterapi er ingen ny oppfinnelse. I ayurveda, indisk tradisjonell medisin, kalles praksisen amaroli og har vært foreskrevet som middel for god helse de siste 5000 åra, og blir inntatt av mange «hellige menn». Tidligere statsminister Morarji Desai er kjent som uropat.

Korjakfolket i det østlige Sibir er kjent for å drikke urin i et ritual der de først spiser rød fluesopp, og så drikker sin egen urin etterpå. En stor del av hallusinogenene passerer uforandret gjennom kroppen, og ritualet blir derfor en langvarig affære der deltakerne drikker sin egen hallusinogene urin om og om igjen.

Standardverket for vestlig moderne urinterapi er boka «The Water of Life» av engelskmannen John Armstrong, som ifølge seg selv ble kvitt uhelbredelig tuberkulose og diabetes etter at han fastet på vann og urin i 45 dager. Den dag i dag drikker han etter sigende all urinen sin.

- Konspirasjon
Som med så mange andre alternative behandlingsformer er ikke urinterapi blitt undersøkt i noen større studie, og skeptikerne er mange.

Så hvorfor er det slik, hvis vi går rundt med et helt apotek i vår egen kropp, at vitenskapen har tatt seg bryet med å utvikle medisiner?

- Skolemedisinen har allerede visst om urinens fantastiske virkning i flere tiår, likevel har ingen av oss noensinne blitt fortalt om det. Hvorfor? Kanskje de synes det er for kontroversielt. Eller kanskje det ikke var penger å tjene på å fortelle folk om hva vitenskapen vet om en av de mest fantastiske medisinene som fins, skriver uropat Martha Christy i Natural Health and Longevity Resource Center.

Adam Bonet er enig:

- I en rekke legemidler og skjønnhetskremer brukes det stoffer som er utvunnet av urin. Det er all grunn til å tro at man kan gjøre store penger på urin, men ingen tjener penger på å oppfordre folk til å drikke sin egen urin. I dagens pengestyrte samfunn er det ganske enkelt ikke plass for noe som ikke genererer penger, skriver svensken.

- Vanlig argument
- Dette er et vanlig argument for tilhengere av alternative behandlingsmetoder: Legenes grådighet får dem til å konspirere mot kiropraktorer og andre alternative terapeuter. Beviset for konspirasjonen for å skjule de fantastiske virkningene av vårt eget tiss er det faktum at mange tror urin er giftig. Urin er generelt ikke giftig, og du dør ikke av å starte dagen med en kopp med din egen gylne væske. Imidlertid er det neppe rettferdig å skylde på medisinstanden for at dette har gått de fleste av oss hus forbi, skriver skeptiker Robert Todd Carroll i The Skeptic's Dictionary. Han utdyper:

- Det at noe ikke er giftig, betyr ikke nødvendigvis at det er bra for deg. Hår er ikke giftig heller, og selv om det muligens er en god kilde til fiber, er det vanligvis ikke ønskelig å tilsette hår i maten, skriver skeptikeren.

I 1997 ga en israelsk studie støtte til ideen om at siden kreft fører til at antigener havner i urinen, kan selvterapi med urin stimulere lymfesystemet i tarmene til å produsere antistoffer mot disse. Til dette svarer Carroll:

- Det kan hende at en av kjemikaliene i menneskeurin er effektivt for å bekjempe kreft. Imidlertid, å drikke sin egen urin vil sannsynligvis ikke tilføre kroppen nok kreftbekjempende stoff til å ha noen virkning, skriver han og fortsetter:

- Det er også sant at noen av stoffene i urinen er bra for deg. For eksempel, hvis du spiser mer C-vitamin enn kroppen din trenger eller klarer å behandle, vil kroppen kvitte seg med det gjennom urinen. Av det følger det ikke at å drikke urinen din er en god måte å innta C-vitamin på. Ei appelsin eller en vitamintablett er å foretrekke. Forresten, hvis du urinerer overflødig C-vitamin, hva tror du kroppen vil gjøre med C-vitaminet du inntar gjennom urinen? Grunnen til at urinen din inneholder vitaminer og mineraler, er at kroppen ikke trengte det eller kunne bruke det.

- Urin = fostervann
Et annet velbrukt argument fra uropater er at fostervannet, væsken som omgir fosteret i livmora, hovedsakelig er urin som fosteret selv har tisset.

- Barnet «inhalerer» urinfylt fostervann hele tida under svangerskapet, og uten denne væsken utvikles ikke lungene. Leger tror at en babys myke hud, og fosterets evne til å leges raskt uten arrdannelse etter operasjoner mens det fortsatt ligger i livmora, skyldes denne urinfylte væskens egenskaper, skriver uropat Martha Christy.

- Det er i beste fall villedende å påstå at fostervann er «hovedsakelig urin». Det er mer korrekt å si at begge væskene hovedsakelig er vann. Jeg vet ikke hvilke leger hun snakker om, men de fleste foreldre vil kunne fortelle at da babyen kom ut av livmora, var huden alt annet enn vakker - ei rynkete sviske er en mer nærliggende sammenlikning, akkurat som hvis vi alle er i svømmebassenget for lenge, svarer Carroll, og fortsetter:

- Babyens hud blir ikke myk før etter at den har vært ute av det væskefylte miljøet en stund, og det er en grunn til det: Nyfødte produserer ikke olje fra talgkjertlene før flere uker etter fødselen, og det er grunnen til at de ofte har tørr, flassete hud. Og det er ikke fostervannet som bidrar til myk hud, men derimot vernix caseosa, et kremaktig stoff som fungerer som en barriere mellom barnet og fostervannet. Med andre ord, med mindre urinen din er full av vernix caseosa, er det usannsynlig at den vil ha noen særlig virkning som hudkrem, skriver skeptikeren, og avslutter:

- For de fleste vil det å drikke sin egen urin neppe være skadelig. På den annen side er det sannsynligvis ikke særlig sunt eller nyttig heller, bortsett fra de sjeldne tilfellene da man er begravd under en bygning eller fortapt på havet i ei uke eller to. I slike situasjoner kan det å drikke din egen urin være forskjellen mellom liv og død. Er du imidlertid ute etter et daglig styrkemiddel, fins det mange langt mer smakfulle måter å introdusere helsebringende produkter inn i blodomløpet på.