Polykarbonat inneholder nemlig kjemikaliet bisfenol A (BPA), som gjennom forskning har vist seg å ha en rekke helseskadelige virkninger. Over 100 forskjellige studier har vist at stoffet kan virke hormonforstyrrende, redusere forplantningsevnen, forårsake prostatakreft og skade hjernevevet; en nylig studie viser at risikoen for å få brystkreft i voksen alder øker hvis fosteret i magen blir utsatt for kjemikaliet.

Likner på østrogen
BPA ble først framstilt i 1891, i jakten på å framstille kunstig østrogen, det kvinnelige kjønnshormonet, men endte altså opp som bestanddel i produksjonen av plastikk isteden, og finnes i alle typer polykarbonatprodukter, i tillegg til maling, lakk og lim. Allerede på 1930-tallet oppdaget forskere den østrogene virkningen av stoffet gjennom et forsøk med rotter.

BPA kan lekke ut i maten fra polykarbonatemballasjen ved romtemperatur, og det antas at de aller fleste mennesker i den vestlige verden går rundt med små mengder BPA i kroppen. De uheldige helsevirkningene skyldes likheten med ekte østrogen, som lurer kroppens østrogenreseptorer til å tro at det er ekte vare de står overfor.

De fleste tåteflasker på markedet er laget av polykarbonat, men dagens flasker anses generelt for å være sikrere mot BPA-lekkasje enn den gamle typen. Likevel kan stoffet lekke når flaska er blitt slitt.

Små doser
I den nevnte studien har forskere ved Tufts University utsatt gravide rotter for bisfenol A i doser mellom 2,5 og 1000 mikrogram per kilo kroppsvekt. Resultatet ble at hunnavkommet i puberteten utviklet forstadiet til brystkreft tre til fire ganger så ofte som rottene som ikke ble utsatt for stoffet i livmora.

Det mest interessante ved undersøkelsen er at kreftrisikoen økte hos alle rottene som ble utsatt for BPA, på tross av de svært forskjellige doseringene. Siden brystvevet hos mennesker og rotter likner svært mye på hverandre, er det sannsynlig at resultatene kan overføres på mennesker. Ifølge American Chemical Society får mange i Vesten i seg 2,5 mikrogram BPA om dagen, og forskningsleder Ana M. Soto tror den økte bruken av stoffet kan forklare noe av den store økningen i antall brystkrefttilfeller de siste 50 åra.

Forbudt i San Francisco
BPA-ens potensielt skadelige virkninger har ikke gått upåaktet hen. I sommer vedtok San Francisco å forby BPA-holdige tåteflasker og barneleker beregnet på barn under tre år. Og rett før jul foreslo Statens forurensningstilsyn (SFT) å forby alle forbruksvarer som inneholder mer enn 0,005 vektprosent av stoffet i fri form (skal minskes til 0,0025 vektprosent innen tre år etter at forbudet er innført).

Forbudet kan imidlertid vise seg lettere sagt enn gjort å innføre, siden Norge er bundet av EØS-avtalen, som generelt ikke tillater det enkelte medlemsland å stille strengere krav enn det som er nedfelt i EUs regelverk; i unionen er såkalt daglig tolerabelt inntak på 10 mikrogram per kilo kroppsvekt, langt mer enn den minste dosen rottene i den ovennevnte undersøkelsen fikk, og i en uttalelse fra 2002 fant ikke EUs vitenskapelige komité noen grunn til å forby produkter med BPA.

Motforskning
Plastikkindustrien, spesielt i USA, har flere ganger lagt fram egenbestilt forskning som tilbakeviser de helseskadelige virkningene av BPA, og de har opprettet sin egen side der de har samlet forskningen sin samt sine egne innlegg i debatten. Dette i stor kontrast til resultatet nesten alle uavhengige studer har kommet til, og nærmere undersøkelser av plastikkbransjens forskning har avdekket at flere av studiene er blitt manipulert for å komme til en «gunstig» konklusjon.

SFT på sin side synes det vitenskapelige materialet er mer enn tungt nok og mener et forbud mot BPA og 20 andre stoffer i forbruksprodukter «vil være et viktig bidrag både for å begrense skadelige helse- og miljøvirkninger fra produkter og for å forhindre spredning til miljøet». Tilsynet mener det finnes tilstrekkelige alternativer til stoffene, og har sendt forslaget ut på høring til «berørte parter» og EU.

I mellomtida kan de som er bekymret for å få i seg BPA, for eksempel oppbevare maten i glass istedenfor i plastbeholdere, velge glass- istedenfor plastflasker eller velge beholdere og flasker i annet materiale enn polykarbonat, for eksempel polypropylen samt lav- eller høytetthets polyetylen, som det ikke er forbundet helsefare med. Det finnes også ei tåteflaske på markedet som er laget i polyetersulfon istedenfor polykarbonat.