(Dagbladet.no): Til uka lanseres boka «Fedmefaktor», skrevet av ernæringsprofessor Birger Svihus ved Universitetet for miljø-og biovitenskap på Ås. Han tar et oppgjør med norsk ernæringspolitikk - og mener rådene fra flere toneangivende eksperter er både uheldige og misvisende.

- Spesielt ille er det at statlige helse- og ernæringsmyndigheter hevder at brød er bra om du må passe vekta. Brød virker fetende, også grovt brød, sier Svihus til dagbladet.no.

Ernæringsprofessoren er blitt så provosert av brød-forkjemperne i ernæringsdebatten, at han har utviklet en «fedme-faktor» og skrevet bok om det.

Målemetoden er langt på vei blitt til ut fra kunnskap om husdyr-ernæring.Fedmefaktoren tar utgangspunkt i energi-innholdet i maten - kaloriene - der maten graderes etter hvor fetende effekt den har på kroppen. På en skala fra 0 til 100 kan man raskt se hvilken faktor de ulike matvarene har.

Fedmefaktor er målet på den maksimale mengden fett som kan sette seg på kroppen ved at en spiser 100 gram av en vare. Jo høyere fedme-faktor, jo verre for vekta. For eksempel har brød en gjennomsnittlig fedmefaktor på 20. I praksis betyr dette at spiser du 100 gram brød i tillegg til det du har behov for, blir 20 gram sittende som sideflesk.

- Det er et veldig dårlig råd å be folk som har vektproblemer om å spise brød, sier Svihus.

Svihus forklarer at brød inneholder mye stivelse - som er lettfordøyelige karbohydrater - og som omdannes til fett i kroppen. Det er altså ikke bare selve fettinnholdet i maten som avgjør hvor fetende den er. Men brød inneholder også endel fett.

Ikke bedre enn loff
Det er dessuten lite å tjene på å spise grovt brød i stedet for loff. Forskjellen på fiberinnholdet er liten. Riktignok inneholder grovbrød mer vitaminer og mineraler enn loff, men disse stoffene kan man få fra andre, mindre fetende matvarer.

Også pizza må du holde deg unna om du trenger å minske livvidden.

- Først og fremst på grunn av bunnen, som er laget av hvetemel. Det er mye stivelse i hvete - en type karbohydrater som ikke er heldig, sier Svihus.

Utdatert matvaretabell
Svihus har tatt for seg den såkalte Matvaretabellen, som han mener er gått ut på dato. Den bygger på 100 år gammel amerikansk forskning og viser feil kaloriinnhold (energiinnhold) for en rekke matvarer. For eksempel har proteinrike matvarer som kjøtt og fisk hatt for høy kaloriverdi, mens brød har for liten verdi.

I følge Svihus kan man spise ubegrensede mengder svært lite fetende mat om man skal ned i vekt. Brødskiva til frokost kan erstattes med grøt eller frokostblandinger med lavt sukkerinnhold. Salater eller varme retter som supper og grønnsaksgryter er bedre enn den tradisjonelle matpakka til lunsj. Er man opptatt av vekta bør middagen bestå av magert kjøtt eller fisk og serveres med masse grønnsaker og gjerne poteter.

Poteter ok
Poteter er nemlig lov. De kontroversielle knollene, i kokt form, har i følge Svihus en fedmefaktor på bare 6,4. Så slanker du deg, kan du trygt spise et par poteter.

- Det er mye vann i poteter, noe som gir god fylning og metthetsfølelse.

- Hva med pasta?

- Pasta skal man ikke spise mye av om man vil ned i vekt, men pasta er bedre enn brød, først og fremst fordi det har bedre fylningseffekt og blir liggende lengre i magesekken.

Det aller beste - om man skal ned i vekt eller unngå vektøkning- er holde seg til magert kjøtt og fisk, skalldyr, egg, supper, grønnsaksretter, salater og litt frukt.

Svihus avfeier ikke Fedon Lindberg og den glykemiske indeks (GI), en målemetode for hvor raskt karbohydrater tas opp i kroppen. Men ernæringsprofessoren fra Ås mener bare diabetikere og folk med insulinresistens trenger å bry seg om GI, ikke normalt overvektige.

Her er eksempler på endel matvarer og deres fedmefaktor:

Kyllingbryst: 6,4

Storfe-steik: 9,3

Grovbrød: 19,3

Geitost: 38,3

Fiberbrød: 19,8

Potetchips: 48,1

Nøtter: 63,0

Soyaolje: 85,2

Salatblader: 0,6

Ingen ny kurs
Avdelingsdirektør Arnhild Haga Rimestad i Sosial- og helsedirektoratet sier de de offisielle kostholdsanbefalingene ligger fast og vil ikke bli endret på grunn av dette. Hun har sjekket Birger Svihus' fedmefaktor, og mener det ikke blir så store forskjeller i rangering av matvarenes energiinnhold, selv om man bruker Svihus' beregningsmetode. Den tar utgangspunkt i matvarerer biologiske tilgjengelighet.

- Når det i Matvaretabellen er oppgitt kaloriinnhold i for eksempel grovbrød, så er det ut fra et felles, internasjonalt referansesystem. Vi kommer derfor ikke til å endre tabellen, sier Haga Rimestad.

Hun er ikke uenig i at det er lurt å kutte ned på brødinntaket om man vil ned i vekt - siden brød utgjør en så stor del av energiinntaket i norsk kosthold er det naturlig at man må kutte også her, om man skal ned i vekt.

- Men det er solid forskningsmessig belegg for å si at inntak av grove kornprodukter er bra for å forebygge hjerte- og karsykdom og for å forebygge overvekt, sier hun.

• Les mer om Svihus' forskning på forskning.no