HALVERTE VEKTA: Sten Sture Skaldeman gikk ned fra 145 til 80 kilo og gikk ned atskillige buksestørrelser etter at han la om kosten fra fettfattig til fettrik.
Foto Aud Dalsegg

FØR OG ETTER: Sten Sture Skaldeman synes han har fått et nytt liv som slank. Nå skal han begynne å trimme - han har blitt mye sittende foran pc'en etter all responsen på boka "Spis deg ned i vekt". Den har solgt i 8000 eks. i Norge, 20 000 i Sverige. (Lille Måne Forlag).
Foto: Privat

FAKTA

SKALDEMAN-TIPS:
* Vil du prøve høyfett-kost, så begynn alle måltider med kjøtt og fett, eventuelt fisk og fett ( eks. torsk med smeltet smør). Fyll på med grønnsaker i slutten av måltidet.
* Hold deg helst til grønnsaker som vokser over jorda - de har minst karbohydrater.
* Avstå fra frukt når du skal ned i vekt. Frukt trykker på fettlagringsknappen.
* Litt vin til maten går bra, men ikke hver dag.Drikk vinen etter at du har begynt å spise.





 

Emneord

fedme slanking

Han har fått e-post og telefoner fra nærmere 4000 personer etter at han i 2005 gav ut boka «Spis deg ned i vekt».

En stor andel av henvendelsene kommer fra nordmenn. De fleste sliter med vekta, og har forsøkt Skaldemans oppskrift: Spise mer fett.

Han gikk selv ned fra 145 til 80 kilo ved å kutte brød, pasta, poteter, øl og søtsaker, og ved å holde seg til kjøtt, fisk, smør, fløte, grønnsaker og litt vin til maten. Han ble kvitt sin sukkersyke og skyhøye blodtrykk, og har i dag perfekte blodfett-verdier.

- Selv om jeg er blitt utskjelt av offisielle norske ernæringseksperter - de som mener man skal spise mer karbohydrater og mindre fett - så opplever jeg generelt en enorm positiv respons i Norge. Nordmenn tenker friere enn svensker,  forteller Skaldeman til Dagbladet.no.

Flertallet av de nærmere 4000 personene som har henvendt seg til ham er overvektige kvinner.

I tida etter at han ga ut boka - først i Sverige, så i Norge, har han sittet mye foran PCen. Han har svart på de eller fleste henvendelser, gitt tips og råd.

Tilbakemeldingene han får fra alle de som har forsøkt hans diett er i følge Skaldeman selv veldig bra:

- Tre av fire går ned i vekt. De som ikke går ned, blander gjerne for mye karbohydrater, for eksempel søt frukt, inn i kostholdet.

Fått lege-venner

Skaldeman understreker at han ikke er noen fagmann, han bygde først og fremst på sine egne erfaringer da han skrev boka. Siden har livet hans dreid seg om kosthold: Han har vært i uttallige diskusjoner, lest hundrevis av forskningsrapporter. Hjemme i Sverige har han nå jevnlig kontakt med rundt 50 leger som tar ham seriøst, og som selv anbefaler høyfett-kosthold til overvektige pasienter.

I Norge har har han fått flere ernærings-spesialister som venner - men ikke de offisielle.

- De rådene som kommer fra offisielt hold, både i Sverige og Norge, er greie når man snakker om normalvektige eller litt overvektige mennesker. Men har du 30-40 kilo for mye, eller mer, nytter det ikke å spise mer brød og mindre koteletter, sier Skaldeman.

Han mener dette er logisk, fordi flertallet av fete mennesker har insulinresistens - forstadiet til diabetes. Da produserer kroppen altfor mye insulin - som følge av karbohydratinntaket.

Insulin fungerer som et fettlagringshormon. Det legger et lokk på fettforbrenningen.

- Vi blir ikke fete fordi vi spiser for mye eller beveger oss for lite. Det er en misforståelse som spres av naturlig slanke kostholds-eksperter. Vi blir fete fordi vi spiser på en måte som får kroppen til å lagre fett. Dersom vi i stedet spiser på en måte som får kroppen til å forbrenne fettet, blir vi kvitt overvekten.

- Mange synes det er rart at fett kan fordrive fett?

- Ja, men fett stimulerer fettforbrenningen, i motsetning til karbohydrater. Stivelsen i brød og sukker i søtsaker øker insulinproduksjonen. Også protein virker inn på insulinet. Tilhører du den halvparten av folket som har lett for å legge på seg, bør du være forsiktig med karbohydratene. Spiser du fettholdig mat holder du deg også lengre mett, sier Skaldeman. Og legger til:

- Mennesket er genetisk tilpasset animalsk føde. Steinaldermenneskene hadde ikke korn. Vi er ikke skapt for å spise all den sukkermettede søppelmaten som fyller hyllene i dagligvareforretningene.

Vi blir fetere

Selv om fettandelen i i det nordiske kostholdet har gått ned, blir stadig flere av oss fete. Skaldeman mener det burde være et tankekors hos helsemyndighetene.

- Fett og proteiner er næringsstoffer, karbohydrater gir bare energi. Vil du normalisere kroppsvekten din på en sunn måte, øker du inntaket av næringsstoffer og reduserer inntaket av næringsfri mat.

Nå håper han at fagfolk vil sette i gang vitenskapelige undersøkelser av teoriene hans. Det finnes lite forskning på høyfett-kosthold.

 Sten Sture Skaldeman i gang med bok nummer to. Den er spesielt innrettet mot kvinner.

- Overvektige kvinner sier til meg at de synes det er pinlig å handle inn fettrike matvarer. Da sier jeg: Legg kotelettene og flesket nederst i handlekurven og salathoder og andre grønnsaker oppå. Da synes det ikke så godt!