Legemiddelprodusenten GlaxoSmithKline (GSK) egne kliniske tester viste at Seroxat ikke hadde den effekten de ønsket, og prøvde også å tåkelegge forskning som tydet på at bruk av middelet kan føre til selvmord blant barn.

Det er GSKs interne papirer som avslører selskapet. I USA har flere familier gått til søksmål mot GSK og krever erstatning, og i den sammenheng er GSKs konfidensielle, interne dokumenter åpnet.

Tusenvis av dokumenter gjennomgås nå av advokatene. Det de har funnet blant annet e-mail viser at selskapet visste om farene ved bruk av Seroxat, og et skriv fra en pr-ansatt i GSK angående interne studier, sier:

- Opprinnelig hadde vi tenkt å kjøre saken hardt overfor mediene, helt til vi så de faktiske resultatene. Studien viste ikke at det var en effektiv behandling av unge mennesker med depresjoner, slik vi trodde, og det er ikke noe vi var interessert i å publisere.

Likevel ble artikler publisert, uten å si noe om testresultatene. En av de som reagerer er advokat Karen Barth Menzies.

- Selv når de hadde negative studier som viste at Seroxat i noen tilfeller er skadelig for barn, så fortsatte de å si at studiet viste at middelet var effektivt og trygt for barn å bruke, sier hun til BBC.

Tette bånd til forskningen
I tillegg har GSK påvirket og betalt det som skulle være uavhengige forskning. Dermed er søkelyset også rettet mot legemiddelindustriens nære bånd til leger og forskere.

En studie kalt Studie 329 ble gjennomført på 1990-tallet, og er den største kliniske test av Seroxatbruk på barn som er utført. Neal Ryan, en barnepsykiater ved Pittsburgh universitetet, er en av medforfatteren av studien. Ryan fikk betalt av GSK for å være med.

I tillegg holdt i 2002 et Ryan foredrag om barnedepresjon, sponset av GSK. Han sa da at Seroxat er en passende behandling av barn, og at legemiddelet minsket sjansen for selvmord, ikke økte den.

Flere etterlyser sterkere retningsllinjer i forholdet forsker/lege og legemiddelindustrien.

- Vi burde ikke være avhengig av undersøkende journalistikk for å spørre de vanskelige spørsmålene, sier Fiona Godlee, sjefsredaktør i British Medical Journal.

- Et rykte til salgs er et rykte i faresonen. Vi må sørge for at risikoen ved å å selge navnet sitt til legemiddelindustrien ikke er verd å ta.

Øker selvmordsfaren
Overfor BBC benekter GSK å ha holdt tilbake test-resultater.

Seroxat har lenge vært i søkelyset etter at studier har vist at legemiddelet kan føre til selvmord. Blant annet en norsk studie fra 2005 viste en sammenheng mellom Seroxat og selvmord, og skapte furore i legemiddelindustrien.

Analysen tok for seg tilfeldige dobbeltblinde studier, der hverken lege eller pasienter ante hvem som fikk Seroxat og hvem som fikk placebo (narrepille). Resultatet viste at det blant de som fikk Seroxat var det sju selvmordsforsøk, mens det i placebogruppen var ett.

- Vi fant at forholdet var alarmerende, sa en av medforfatterne av studien, Bent Natvig ved Universitetet i Oslo den gang til Dagbladet.no

Rapporten ble tidligere samme året gjengitt i helsemagasinet Puls på NRK. Da gikk GSK kraftig ut og sa at de norske forskerne hadde gjort metodiske feil og at studien ikke var til å stole på.

I 2003 ble det forbudt å gi Seroxat til barn under 18 i Storbritannia, og Felleskatalogen advares det mot å gi preparatet til de under 18, og da kun dersom man overvåker pasienten nøye over lang tid.