(Dagbladet.no): Datakrimutvalget la i dag frem et lovforslag som tar sikte på å blokkere nettsider med innhold som bryter med norsk lov.

IKKE VÆR ONDE: Nyheten om at Google lanserte en sterkt sensurert utgave av sin søkemotor i Kina, vakte store protester over hele verden. Her fra en demonstrasjon i California, USA.
Foto: AP PHOTO/SCANPIX

NYE PROBLEMSTILLINGER: IKT-Norge var en av iniativtakerne til Nettnemda, som skulle jobbe med rettsinformatikk og vurdere ytringsfrihet og ansvar i forhold til skadelig innhold. Nemda utformet regelverk, men ble lagt ned noen års drift, på grunn av manglende statlig støtte. Bildet viser IKT-Norges generalsekretær Per Morten Hoff.
Foto: IKT-NORGE

LITE TYDER PÅ KINESISKE TILSTANDER: Professor i rettsinformatikk, Jon Bing, er svært skeptisk til lovgivning, som kan ramme ytringsfriheten. Han tror likevel ikke at dagens lovforslag vil føre til storslått nettsensur i Norge.
Arkivfoto: PAAL UVAAG ESPELAND

FAKTA

Hovedpunktene i det nye lovforslaget:

• Straffebud om informasjons- og datatyveri, og om etterfølgende befatning med slikt straffbart utbytte (informasjonsheleri).
• Straffebud som verner om datasystemers pålitelighet og funksjonalitet. Dette er regler om ulovlig tilgang til og ulovlig bruk av datasystem, uberettiget endring og sletting av data, befatning med datavirus, og driftshindring, dvs. handlinger som setter datasystem ut av funksjon (såkalt tjenestenekt).
• Straffebud som rammer handlinger som står i nær tilknytning til de ovennevnte; elektronisk kartlegging av datasystem, rettsstridig utplassering av utstyr m.v. i tilknytning til datasystemer (for eksempel for å fange opp pinkoder som tastes inn på minibank), anskaffelse og spredning av passord m.v. Et flertall går også inn for å straffe befatning med utstyr og programvare som er særlig egnet til å krenke data eller datasystemer.
• Straffebud mot spam (søppelpost), identitetsmisbruk ved elektronisk kommunikasjon og kontomisbruk, dvs. misbruk av en databasert konto som tilhører en annen.

Emneord

internett sensur

Dette omfatter blant annet nettsteder med pornografisk eller støtende innhold, sider som åpner for fildeling og nedlasting av opphavsrettbeskyttet film, musikk og programvare, samt pengespill- og gamblingportaler.

Ifølge lovforslaget er det internettleverandørene (ISP) som eventuelt må stå for den pålagte nettsensuren.

Kriminalisere postmannen
IKT-Norge er veldig skeptiske til dette forslaget, ifølge generalsekretær Per Morten Hoff.

- Vi som organisasjon sier et klart nei til nettsensur. Og det at internettleverandørene får dette ansvaret, kan sammenliknes med at postmannen blir strafferettslig ansvarlig for å bringe brev med ulovlig innhold, sier Hoff til Dagbladet.no.

Han påpeker samtidig at IKT-Norge har lenge jobbet med å stoppe åpenbart straffbart innhold, slik som overgrepsbilder av barn.

- Men dette fører helt galt av sted, både i forhold til ytrings- og trykkefriheten.

Upresist
Den vanligste måten å blokkere uønsket innhold på, er ulike typer nettfilter. Slike filtre har allerede vært i bruk lenge for å stoppe barnepornografi.

Den siste tiden har diskusjonen om nettopp Kripos' barnepornografifilter blusset opp igjen.

En av de største ulempene med slike filtre at de ikke er presise nok og også stopper en hel rekke lovlige nettsider.

- Tanken bak et filter er god, men det fungerer ikke alltid i praksis. Ta for eksempel ordet sex. Blokkerer man det, stenger man samtidig tilgang til 60-70 prosent av de svenske sidene, som bruker dette som tallord.

Nødvendig diskusjon
Seleksjon og blokkering av nettsteder med tilsynelatende ulovlig innhold, vil også være enormt ressurskrevende.

- Jeg tror man må passe seg veldig her. At Google for eksempel har tilpasset seg kinesisk sensur, er et knefall for motstandere av ytringsfriheten.

Hoff mener derimot at diskusjonen om dette emnet er ønsket og svært nødvendig.

- Men vi ønsker ikke en debatt som bringer alt ut av proporsjon og der kun ytterkantene av nettet blir belyst. Det må ikke bunne ut i en diskusjon om man er for eller imot porno. Vi kan ikke stoppe friske uttalelser på nettet eller nettpoker, bare fordi vi ikke liker det.

Allerede vedtatt
Jon Bing, professor i rettsinformatikk, kjente i utgangspunktet ikke til dette lovforslaget.

Han mener likevel at en liknende lovtekst finnes allerede i e-handelsloven, som er bygget på et EU-direktiv.

Loven stadfester at en tjenesteyter, i dette tilfelle en internett- eller lagringsplassleverandør, kan bli holdt ansvarlig for innholdet de formidler, hvis de er blitt gjort oppmerksomme på at det er ulovlig.

Ifølge Bing har ikke denne forskriftshjemmelen vært benyttet tidligere.

Men denne lovteksten fritar også langt på vei internettleverandørene fra et overvåkningsansvar:

«Bestemmelsene i paragraf 16 til 18 medfører ikke at tjenesteyteren har en generell plikt til å kontrollere eller overvåke den informasjonen som lagres eller overføres på oppfordring fra en tjenestemottaker, eller en generell plikt til å undersøke forhold som antyder ulovlig virksomhet.»

Tungvint å gjennomføre i praksis
Han tror ikke at det er nye lovforslaget vil føre med seg reell nettsensur, men heller flytte beslutningsansvaret om hva som er lovlig fra ISPene, til myndighetene.

Et selskap som for eksempel oppdager et kritisk blogginnlegg mot seg selv, kan i dag ta kontakt med internettleverandøren, for å få dette fjernet.

Og det er opp til ISPen å vurdere lovligheten og gyldigheten i hvert tilfelle, noe som i seg selv er en umulig oppgave.

Det nye lovforslaget innebærer at det er først og fremst påtalemyndigheten som skal ta denne vurderingen.

- La det være sagt, jeg er kritisk til slike lovforslag. De kunne være langt heldigere utformet i forhold til ytringsfriheten. Men dette kan kanskje hjelpe tjenesteyterne, som til nå har vært i en stor klemme.

Bing tror likevel at vi er godt stykke unna sensurnivået i Kina, noe som flere kritikere av lovforslaget og mange av Dagbladets lesere, frykter.

- Påtalemyndighetene er nødt til å treffe vedtak i hver eneste tilfelle og de kommer ikke til å gjøre dette systematisk, beroliger Bing.