(Dagbladet.no): Det er revolusjon på gang i kulturindustrien.

For noen dager siden skrev Dagbladet.no om den nettbaserte TV- og filmtjenesten Joost, som har inngått en avtale med det mektige medieselskapet Viacom om distribusjon av innhold fra blant annet MTV, Comedy Central og Paramount Pictures.

I GÅR kunne du lese om selskapet bak fildelingsteknologien BitTorrent, som åpnet nettbutikk i samarbeid med en lang rekke av underholdningsindustriens giganter innenfor film, TV, musikk og spill.

Disse to historiene har noen viktige fellestrekk.

Begge handler om unge menn som film- og musikkbransjen har sett på som sine verste fiender. De handler om nye allianser mellom den kommersielle underholdningsindustrien og arkitektene bak teknologier som har gjort piratkopiering av musikk, film og tv til folkeforlystelse.

Bak Joost står seriegründerne Niklas Zennström og Janus Friis, også kjent som mennene bak fildelingstjenesten Kazaa. De to står også bak IP-telefoniselskapet Skype, og er allerede blitt milliardærer to ganger. Nå er de godt i gang med nummer tre.

Bak BitTorrent står Bram Cohen, en 32-årig programmerer og fildelingsaktivist. Som mannen bak BitTorrent-protokollen og programmet med samme navn, har han trolig gjort mer enn noen annen for å sette fart i fildeling av opphavsrettsbeskyttet materiale på nettet.

TIDLIGERE ble folk som Zennström, Friis og Cohen møtt med rå advokatmakt og trusler om lange fengselsstraffer og bøter i milliardklassen.

Men gradvis er det begynt å gå opp et lys for beslutningstagerne i underholdningsindustrien: De skumle «piratene» er i ferd med å seile opp som viktige allierte.

Muligens også redningsmenn.

Fildelingsteknologi og den nye generasjonen brukerstyrte nettsamfunn blir vesentlige premissleverandører for hvordan vi konsumerer kultur og underholdning i årene som kommer.

Det Zennström, Friis, Cohen og deres likesinnede har gjort, er å bygge helt sentrale deler av framtidas infrastruktur for nettbasert distribusjon av kultur og underholdning.

ET ANNET nærliggende eksempel er YouTube. Chad Hurleys og Steve Chens columbi egg av en videodelingstjeneste må forstås som en primitiv, webbasert pilot for framtidas interaktive TV-plattform. Det distribueres materiale der uten opphavsmennenes tillatelse, javel. Men hvor stort er egentlig det kommersielle tapet ved at noen ser frimerkestore klipp fra populære TV-programmer?

Ikke på langt nær så stort som den framtidige verdien av YouTube-konseptet for alle som skal leve av å selge levende bilder til et kresent publikum som forventer interaktivitet.

Derfor inngår Universal og andre underholdningsgiganter strategiske avtaler med sine gamle motparter i YouTube, akkurat som Viacom gjør det med fildelingsguruene i Joost og hele Hollywood går til sengs med BitTorrent

Nettet forandrer alt. Ved å utnytte nettets muligheter, har folk som Cohen, Zennström, Friis, Hurley og Chen skapt kaos og framtidsfrykt i kulturindustrien. Men samtidig har de vist industrien en mulig vei ut av uføret.

Derfor er piratbakmennene på vei inn i varmen. Noen vil nok mene det er trist at de unge, opprørske geniene selger seg til storkapitalen. Vi andre får glede oss over at utviklingen langt på vei skjer på nettkulturens premisser.

Nå venter vi bare på at underholdningsindustrien skal begynne å behandle brukerne med den respekt de fortjener.