FORDOMMER: Psykiater Sigmund Karterud mener det knytter seg mange fordommer personlighetsproblemer, og at psykiatere ofte blir beskyldt for å stigmatisere folk når de diagnostiserer.
Foto: Steinar Buholm

Emneord

personlighetsforstyrrelse

Professor i psykiatri Sigmund Karterud, mener helsevesenet og myndighetene svikter i behandlingen.

Personligheten til disse pasientene gir alvorlige og uheldige konsekvenser for arbeidsliv, familierelasjoner og psykisk helse.

- Hjelpen er ofte tilfeldig. Få behandlinsinstitusjoner har tilpassede tilbud, hevder professor Sigmund Karterud, overlege ved Avdeling for personlighetspsykiatri ved Ullevål universitetssykehus. Han en av de fremste norske fagfolkene innen feltet.

- Mangler kompetanse

- De med diagnosen har store identitetsproblemer som er vanskelig og tidkrevende å behandle. Men hjelpeapparatet kan ikke gjemme seg bak dette. Mye forskning viser at behandling er mulig. At det ikke gjøres i større grad skyldes kompetansemangel og lite kunnskap, mener den anerkjente psykiateren. Han mener det psykiske helsevesenet ikke er gode nok til å diagnostisere og utrede personlighetsforstyrrelser.

- Man fester seg for lett ved symptomer som rus, spiseforstyrrelser eller selvskading og satser en god del her. Men de underliggende årsakene blir gjerne oversett. De ligger ofte i en uoppdaget personlighetsforstyrrelse, mener Karterud.

Ved Ullevål er til enhver tid 120 pasienter med ulike personlighetsforstyrrelser til utredning og behandling. Dette foregår gjennom et poliklinisk dagtilbud.

Karterud mener det burde være bedre tilbud til pasientgruppa i hele landet.

- Vi har gjentatte ganger prøvd å få Helse Øst til å oppgradere tilbudet ved å gi fagfolk mer kunnskap om diagnosen og behandling, men har ikke fått positivt svar. Vi har også henvendt oss til helsedepartementet, uten hell. Det skyldes trolig hva som er «politisk korrekt» for tiden. Det er åpenbart vanskelig å ta innover seg at en så stor del av befolkningen sliter med alvorlige personlighetsproblemer. Det er lettere å skylde på symptomdiagnoser, sier Karterud.

- Begrensede resultater
Professor Kirsten Rasmussen ved psykologisk institutt NTNU er enig i at helsevesenet for lett fokuserer på symptomer og ikke årsak. Om lite behandlingstilbud sier hun:

- Vanskeligheten ligger i at personlighetsforstyrrelser ikke kvalifiserer for tvangsbehandling, de er ikke psykotiske. Mange skjønner ikke selv at de må ha hjelp og en ressurskrevende behandling kan ha begrenset suksess i forhold til innsatsen. Noen blir bare marginalt bedre. Da blir det en politisk avveining hvor ressursene skal settes inn, mener Rassmussen.

Karterud tror en årsak er at pasientgruppa mangler sterke lobbyister i politiske korridorer.

- De unnvikende, som det er flest av i Norge, er sky, hemmede, engstelige og tør ikke eksponere seg. De var den stilleste i klassen og er ikke pådrivere på en politisk arena, sier Karterud.

Se også dagens utgave av papiravisen Dagbladet.

Klokka 11 i dag er det nettmøte om personlighetsforstyrrelser med psykiater Gunilla Fosse.