Les rådene fra forbrukerøkonom Aud-Helen Rasmussen.

SPØR OM RÅD: Forbrukerøkonom ved DNB Nor, Aud-Helen Rasmussen, stiller opp på nettmøte her på Dagbladet.no fredag 23. mars klokken 12. Send inn spørsmål i dag!

SPØR OM RÅD: Forbrukerøkonom ved DNB Nor, Aud-Helen Rasmussen, stiller opp på nettmøte her på Dagbladet.no fredag 23. mars klokken 12. Send inn spørsmål i dag!
Arkivfoto: FRANK KARLSEN

(Dagbladet.no): Regjeringen inngikk i ettermiddag et forlik med opposisjonen i forhandlingen om den nye pensjonsreformen.

- Jeg er svært glad for at stortingsforhandlingene om en ny alderspensjon i folketrygden har kommet i mål. Dette forliket er historisk, sier statsråd Bjarne Håkon Hanssen i en pressemelding på Arbeids- og inkluderingsdepartementets hjemmesider.

- Det er bare gjennom et bredt politisk forlik på tvers av partigrensene at vi kan trygge framtidens pensjonssystem. Det er avgjørende for pensjonssystemets oppslutning og legitimitet at systemet har en bred politisk forankring. Bare på denne måten vil systemet være stabilt og bærekraftig over tid, fortsetter han.

Opposisjonen måtte gi seg
Grunnlaget for forhandlingen er et ønske om å stimulere til økt arbeidsinnsats, ved blant annet senere pensjonering, samt begrense veksten i pensjonsutgiftene.

KrF, Høyre og Venstre ble langt på vei tvunget til å godta det regjeringspartienes siste forslag og dermed gi etter på flere av sine krav.

Har er de sentrale punktene i forliket, ifølge Aftenposten.no:

  • Studenter får ikke pensjonspoeng i studietiden.
  • Det åpnes for privat pensjonssparing med skattefritak på beløp på inntil 15 000 kroner. Opposisjonen foreslo i utgangspunktet langt gunstigere betingelser for slik sparing med et tak på 40 000 kroner i året.
  • Opptjeningstaket blir hevet til 443 000 kroner. Opposisjonen ønsket et tak på 503 000 kroner, men måtte akseptere et beløp nærmere regjeringspartienes forslag på 440 000 kroner.
  • Enighet om en gunstigere omsorgspoeng-ordning. Det skal nå gis omsorgspoeng for seks år per barn.
Ekstremt skuffet
Flere grupper protesterer mot forliket og vilkårene som presenteres i dag, blant disse Studentens Landsforbund.

Forbundets leder, Katrine Elida Aaland, sier til Dagbladet.no at hun er ekstremt skuffet over regjeringens manglende vilje til å prioritere høyere utdanning.

- Vi har jobbet med dette lenge og departementet har blant annet tatt inn forskjellige modeller og regnet på det, men ingenting har altså kommet med. Spesielt ille er det at opposisjonen, som lovet å støtte studentene, velger å inngå et slikt forlik.

Ifølge Aaland har både Venstre og Høyre tidligere lovet at de ikke kom til å skrive under på et forslag, som forbigikk studenter.

Akademikerne taper
Også forbrukerøkonom ved DNB Nor, Aud-Helen Rasmussen, er overrasket over at studentens krav ikke har blitt imøtegått.

- Den største tapergruppen i denne reformen er nok akademikere. De blir straffet i begge ender. Det er en lang studie i begynnelsen uten mulighet til opptjening av pensjonspoeng. Tidligere kunne man kompensere dette ved at man tjente betydelig bedre gjennom yrkeslivet. Men siden opptjeningstaket i denne omgang er hevet såpass lite, blir akademikerne skadelidende, sier Rasmussen til Dagbladet.no.

Hun tror at tiltaket skal stimulere akademikere til å bli lenger ute i jobb.

- Med bedre helse og helseordninger, er dette en av yrkesgruppene som kan jobbe lenger enn de øvrige.

Ta grep selv
Denne reformen er likevel høyst nødvendig, ifølge den erfarne forbrukerøkonomen.

- Regjeringen synliggjør her at den enkelte borger har ansvaret for og må planlegge sin fremtidige økonomiske velferd. Det offentlige bidrar med midler til livsopphold. All moroa utover det må du betale selv. En minstepensjon i dag ligger på 108 000-112 000 kroner brutto. Det sier seg selv at du ikke får mye moro for det.

Hun anbefaler alle, også dem i 20-årene, å vurdere pensjonssparing.

Undersøkelser viser at 50 prosent av dem over 50 år ikke har tenkt på å spare til sin fremtidige pensjon.

- Mange ønsker å gå av med tidlig pensjon eller trappe ned, men det koster penger og må planlegges. Dagens unge pensjonister ønsker ikke å sitte stille. De vil se verden og realisere og gjøre tingene de ikke har rukket i løpet av et hektisk, yrkesaktivt liv. Det mange glemmer på den lange veien er at det er du som har ansvaret for din økonomiske pensjonsfremtid. Da nytter det ikke å rope på staten.

Rasmussen har samtidig forståelse for at det kan være vanskelig for den yngre garden å tenke såpass langt frem i tid.

- Som 20-åring er det nærmest umulig å se for seg livskvalitet i 60-årene. Men jeg skulle ønske at flere unge tok pensjonssparing innover seg på sammen måte som BSU-ordning, spesielt siden det gis et liknende skattefritak.

 
Publisert fredag 23.03.2007 kl. 12:00, oppdatert 13:36

Send inn spørsmål til nettmøtet her!

Nettmøtet er avsluttet. Les svarene fra Forbrukerøkonom Aud-Helen Rasmussen nedenfor.

Pensjonspoeng for omsorg for barn
    Vil alle kvinner som har vært hjemme med små barn få pensjonspoeng for dette, eller må omsorgsarbeidet være utført etter et visst årstall?
    Innsendt av: Kari
Hei
Per i dag er det slik at omsorgsopptjening kun fås etter 1992. Imidlertid vil regjeringen komme tilbake til en nærmere vurdering av å gi omsorgsopptjening tilbakevirkende kraft for de som blir omfattet av de nye opptjeningsreglene i folketrygden

Mvh Aud-Helen


Mvh Aud-Helen
 

For hvem
    Gjelder den nye pensjonsreformen for alle personer som ikke er fylt 67 år. F.eks de som er født i 1940, 1950 eller 1970. I dag er det de 20 beste inntekts-årene som gjelder. På hvilket alderstrinn starter evt. den nye beregningen?.
    Innsendt av: Knut
Hei
Pensjonsreformen vil fullt ut treffe de som er 42 år eller yngre i dag. De som er mellom 42 og 57 år vil få en komibnasjon av ny og gammel ordning. De som er 57 år eller eldre vil ikke få endrede opptjeningsregler, men noe endring på utbetalingsreglene (ny indeksering og levealderjustering). 20-års regelen, også kalt besteårsregelen, bortfaller. Alle inntektsår teller likt i den reformerte Folketrygden.

Mvh Aud-Helen
 

Pensjon og arbeid
    Hei

    Kan man gå av med pensjon som 62 årig og samtidig jobbe full eller deltid uten at pensjonen blir avkortet/redusert?


    Innsendt av: John E Dahlseng
Hei
Etter de nye reglene kan du kombinere tidligpensjon og arbeid. Dette er en ordning som mange har ønsket seg og som nå kommer fra 2010. Dette stimulerer til økt arbeidsinnsats og forhåpentligvis til god livskvalitet for de godt voksne arbiedstakerne.

Mvh Aud-Helen
 

storebrand
    Heisann! Har akkurat beg. å spare i Futura, Storebrand. Er dette noe som kan regnes som privat pensjonssparing? Hva er ev. kriteriene for dette. Min sparing har en 20-30 års horisont.
    Innsendt av: Jørn Cato Strand
Hei
All sparing kan i prinsippet regnes som pensjonssparing dersom det har lang nok sparehorisont. Å spare i et aksjefond er en svært vanlig måte å spare til pensjon på. Sørg for å tilpasse risikoen til sparemålet.

Mvh Aud-Helen
 

maler
    hvordan kommer jeg ut med afp .Har full opptjening i klp. Er 62 år i 2009
    Innsendt av: tore olav wågsæther
Hei
AFP-ordningen blir tema i neste års hovedforhandlinger, så reglene for dette er ennå ikke klare. Følg med fremover.

Mvh Aud-Helen
 

Pensjon
    Hei

    Har forstått det slik at den nye reformen skal gjelde fra 2010 for personer som er født etter 1950.
    Hva med oss fra 1948 ?
    Innsendt av: Thomas Helgevold
Hei
Opptjeningsreglene endres ikke for deg, men du omfattes av ny indeksering og levealderjustering. Se forklaring på ny indeksering i tidligere svar.



Mvh Aud-Helen
 

ung akademiker
    Hei. Jeg er en snart gift jente på 27 år som nå skal ut i jobb etter 6 års utdanning. Siden jeg nokså raskt vil stange i opptjeningstaket; hva er ditt råd mht hvordan jeg kan sikre meg en best mulig pensjonisttilværelse, gjerne uten å måtte jobbe til jeg har rundet 70 år? Er feks sparing i bolig en god idè, eller bør man feks velge fond el. lign? Hvordan unngår jeg at sparingen min blir spist opp av skattlegging?
    Innsendt av: Karin
Hei
For deg som ung akademiker er du definitivt en av pensjonstaperne. Da er det viktig å ta grep og sikre egen sparing. Du har god tid på deg, og kan tillate deg å ta høyere risiko enn eldre arbeidstagere kan. Hvilken spareform du velger avhenger av risikovilje, men for tiden er den mest skattefavoriserte spareformen utvilsom å spare i eiendom. Jeg vil imidlertid anbefale deg å spre sapringen på flere flere spareformer, f.eks aksjefond. Du må også sørge for å fylle opp BSU-kvoten din hvert år til og med det året du fyller 34 år, enten du har kjøp bolig enda eller ikke. Lykke til!

Mvh Aud-Helen
 

overgangsordning
    Jeg er 60 år i år. Vil pensjonsreformen har betydning for min pensjon??
    I tilfelle hvordan?
    Innsendt av: Ole
Hei
De rettighetene du har opparbeidet deg gjennom arbeidslivet beholder du. Imidlertid så omfattes du av ny årlig indeksering og levealderjustering. Ny indeksering innebærer at fra du velger å bli pensjonist så justeres din pensjon årlig ut fra et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. I dag justeres pensjonen årlig i forhold til lønnsveksten.

Mvh Aud-Helen
 

Betingelser for privat pensjon
    Hei,

    Mitt inntrykk som legmann som kun har fulgt spørsmålet om privat pensjon via mediene er at reglene for privat pensjonssparing og skatt på ubetalingene endres med jevne mellomrom avhengig av den sittende regjeringens syn på saken. Selve uttrykket "pensjonsforliket" understreker denne uenigheten. Hvordan kan myndighetene forvente at vi skal basere vår alderdom på et system som kanskje blir endret, avviklet eller "samordna" til det uigjenkjennelige før vi når pensjonsalderen?
    Innsendt av: Skeptisk
Hei
En god oppservasjon. Imidlertid har det vært og er et bredt flertall blant de folkevalge for at Folketrygden skal være grunnstenen i pensjonssytemet. Ytterligere byggeklosser i pensjonsbyggverket er avhengig av hvilke arbeidsgiverordninger og private ordninger du har. Disse vil løpende kunne være gjenstand for politisk behandling, men det er ingen tvil om at ansvar for den enkeltes fremtidige økonomiske velferd i større grad legges på den enkelte. Det offentlige sørger for at vi har til livsopphold, men moroa vi ønsker å ha som pensjonister må vi finansiere selv.

Mvh Aud-Helen
 

Student og økonomi
    Økonomiske anliggende er et kjempesentralt emne for mange studenter. Men for mange kjennetegnes studenttiden som en økonomisk asket-periode og forbrukssabbat. Også de som ikke er per definisjon heltidsstudenter, opplever at likviditeten ikke er helt der oppe. Spørsmålet lyder: I hvilken størrelsesorden vil du si at innskuddene for pensjon bør være? Og hva er de mest hensiktsmessige måtene å sikre økonomisk trygghet for akademiske pensjonerte gamle gubber, når den tid kommer?:)

    Mvh Martin
    Innsendt av: Martin
Hei
Som student og nyetablert oppleves det for mange som tøft å tenke på egen sparing til pensjon. Imidlertid er det slik at pensjonsvinnerne vil være de som starter å tenke på dette tidlig. Et sted å starte er å forhandle seg fram til en god tjenestepensjon når man kommer ut i jobb. Samtidig så er det slik at når man har mange år, kanskje 30-40 års sparehorisont, så trenger ikke det månedlige sparebeløpet å være så avskrekkende stor i starten. Det viktigste er å komme i gang! Lykke til!

Mvh Aud-Helen
 

Hvor finner
    jeg lett forstålig informasjon om hva det koster pr mnd, hva jeg får igjen ved en viss alder. Det er ok å spare men å finne lett lestinformasjon om hvordan, det er vansklig.
    Innsendt av: J
Hei
Informasjon om reformen finner du på Finansdepartementet sine hjemmesider og på www.pensjonsreform.no. Kalkulatorer for å beregne pernsjon og sparing finner du på www.dnbnor.no under menyen kalkulatorer og verktøy. Lykke til!

Mvh Aud-Helen
 

arkeolog
    Hvordan kommer vi som arkeologer til å ligge ann når vi går av med pensjon? Utdanningen er på minst 5 år ved universitetet og man ansettes kun i ukesbaserte midlertidige stillinger. Vil vi komme så ille ut av det med den nye reformen som det virker?
    Innsendt av: Annette Solberg
Hei
Som akademiker representerer dessverre du en av tapergruppene i denne reformen. Det blir ikke gitt pensjonspoeng under studietiden og alle år i arbeid teller likt. Med andre ord så teller dårlige inntjeningsår like mye som gode inntjeningsår, og taket for opptjening er satt til 7,1 G som er lik 446.500 kroner.

Mvh Aud-Helen
 

Pensjonssparing
    Hei

    Hvor er det smartest å spare til pensjon, og hvor mye bør man spare pr. år når man er 43 år nå?
    Innsendt av: K
Hei
Det økonomiske handlingsrommet du ønsker deg som pensjonist er det bare du selv som kan svare på. Vi ønsker å gå av med pensjon på forskjellig tidspunkt og har forskjellige forventninger til egen pensjonisttilværelse. Sørg for å få oversikt over hva du får fra Folketrygden og hva du har av arbeidsgiverbetalte ordninger. Når du vet hva dette utgjør er det lettere å planlegge for hvor mye du selv må bidra med. Du har pluss/minus 20 år å spare på, så et beløp i størrelsesorden 1500-2000 kroner per måned vil gi deg et godt tilleggsbidrag.

Mvh Aud-Helen
 

AFP og tilleggsinntekt
    Om man går av med AFP hvor mye kan man da tjene i tillegg.
    Innsendt av: F.Jacobsen
Hei
Det er riktig at man etter den nye pensjonsorningen kan kombinere inntekt og pensjon. Regler for hvordan dette vil fungere er ikke utarbeidet enda, men prinsippet er at man kan tjene så mye man vil i tillegg til AFP-utbetalingene. Den nye AFP-ordningen skal avklares i forbindelse med neste års tariffoppgjør

Mvh Aud-Helen
 

Pensjonssparing og skattefritak
    Unskyld men ble ikke skattefritak ved egen pensjonssparing fjernet av de rød Grønne i 2006?
    Innsendt av: Ståle
Hei
Det er riktig at regjeringen i sitt reviderte nasjonalbudsjett for i år fjernet denne type ordninger. Som en del av pensjonsforliket har vi igjen fått et skattestimulert sparealternativ. Det blir nå mulig å spare inntil 15.000 kroner årlig som vil gi 4.200 krover i skattelette.


Mvh Aud-Helen
 

Les også

Søk i skattelistene