(Dagbladet.no): Det mest omstridte spørsmålet når det gjelder kosthold og overvekt for tiden er om lavkarbo-dietter er like bra som de tradisjonelle fettfattige.

Det finnes neppe noen sannhet: Vi har ulik metabolisme, ulik smak. Noen har høyere blodsukker enn andre og tåler stivelse og sukker (karbohydrater) dårligere. Du må velge det kostholdet som passer best for deg.

Dagbladets vektklubb «Litt Lettere» tilbyr et opplegg både for den som vil ha mat med lite karbohydrater og for den som ikke kan tenke seg å kutte ut brød og pasta.

De statlige ernæringsmyndighetene anbefaler alle å holde seg til et karbohydratrikt kosthold med lite fett. Samtidig blir stadig flere overvektige og rammes av diabetes. Endel leger og ernæringsterapeuter, deriblant Fedon Lindberg, mener derfor at det er viktig å ha fokus på å redusere karbohydratene.

Fellestrekk for lavkarbohydratdietter er at man skal spise:

• proteinrik mat - for eksempel hvitt kjøtt, fisk, rødt kjøtt, vilt, cottage cheese, magre oster

• gjerne mye mettet fett, som bacon, fløte, rømme

• moderat med enumettet fett - for eksempel olivenolje og rapsolje, samt fet fisk

• svært begrenset med karbohydrater fra pasta, brød og kornvarer, grønnsaker og frukt, melk

• kosttilskudd - fordi man kan gå glipp av fiber, vitaminer og mineraler fra kornvarer, frukt og grønnsaker

Insulin-kontroll

Nøkkelen til varig vektnedgang er insulinkontroll og et stabilt blodsukker, hevder lavkarbo- og høyfett-tilhengerne. De mener kjøtt og dyrefett siden steinalderen har vært naturlig menneskeføde, og at denne maten i liten grad påvirker insulinproduksjonen, slik stivelse og sukker (karbohydrater) gjør.

Lavkarbo-teorien går ut på at mennesker blir fete på grunn av et for høyt insulinnivå i kroppen. Jo mer karbohydrater man spiser, jo mer insulin må kroppen lage, fordi insulinet flytter sukkeret fra blodet vårt og inn i cellene, der det blir til energi. Lavkarbohydrattilhengerne peker på at insulin ikke bare flytter sukker inn i cellene, men også sørger for å lagre fett. Overskudd av hormonet insulin bidrar nemlig til at kroppen lagrer fett i stedet for å forbrenne det.

Lavkarbo populært

- Lavkarbo-dietter er populære og ser ut til å virke for mange, men det ernæringsfaglige miljøet har etterlyst bedre vitenskapelig dokumentasjon før de vil slippe diettene inn i varmen.

Det finnes studier som støtter effekten av lavkarbodiettene. Studiene viser at overvektige som valgte lavkarbo-kost gikk raskere ned i vekt enn de som valgte en tradisjonell slankediett med lite fett og redusert kaloriinntak. Men deltagerne som fikk den tradisjonelle vektreduksjonsdietten gikk også fint ned i vekt. Etter et halvt år var vektnedgangen lik hos begge gruppene. Utfordringen er uansett å holde vekta videre, basert på et kosthold man kan leve med, sier ernæringsfysiolog cand. scient. Gunn Helene Arsky i DinKost.no. Hun er en av rådgiverne i Litt lettere-klubben.

Kommer i ketose

Kutter man dramatisk ned på karbohydratene, kan kroppen komme i en tilstand som kalles ketose. Det normale for kroppen er å forbrenne karbohydrater fra kosten og lage energi til kroppens celler, funksjoner, bevegelse, varme og så videre. Ved å kutte ut karbohydrater, vil kroppen gå over til å forbrenne fett fra fettreservene. Dette høres forlokkende ut, men det betyr at kroppen innstiller seg på «krisebluss». Resultatet av fettforbrenningen er at kroppen går inn i en tilstand som heter ketose, der kroppen forbrenner fett uten hjelp av karbohydrater, forklarer Arsky.

Avfallsproduktet av denne prosessen heter ketonlegemer (aceton). De gjør blodet vårt surt, og det begynner å luke neglelakkfjerner av pusten. Når vi tømmer kroppen for karbohydrater, følger det også en god del vann med ut. Derfor ser man gjerne en svært inspirerende vektnedgang de første ukene.

For friske mennesker er ikke ketose noe problem. Det som kan være et større problem for helsen vår på lang sikt, er hvordan det høye protein- og fettinntaket påvirker nyrene og hjerte- og karsystemet vårt.

- Vi vet at et økt inntak av mettet fett kan øke risiko for hjertesykdom, og at et høyt proteininntak over tid vil slite på nyrene. Det er en av grunnene til at våre helsemyndigheter ikke vil anbefale dette som en god måte å slanke seg på, sier Arsky.

Vanskelig å kutte brød

Hun mener det er helt i orden å velge en lavkarbohydratdiett, dersom du ønsker å prøve dette. De tradisjonelle kalorifattige, fiberrike diettene kan også benyttes.

Studiene viser at du går ned i vekt uansett hvilken diett du velger. Men effekten virker bare så lenge du følger dietten.

Mange synes det er vanskelig å unnvære brød og poteter - matvarer som er en viktig del av det norske kostholdet. Det som da er smart er å erstatte baguetter og Rimi-kneip med grovere brød, gjerne selvbakt! Selv om brødet er merket «grovt» i butikken, er det ofte ikke mer enn 5-6 gram kostfiber, og det er lite.

Det er nå over 9000 innmeldte i Dagbladets vektklubb. Meld deg inn i Litt lettere du også!