- Har du hjelm, beskytter den hodet og begrenser skadeomfanget på hjernen. Du blir ikke usårbar av å bruke hjelm. Men ved en eventuell hodeskade er det de små marginene som blir avgjørende.

Lav fart kan gi stor skade
De små marginene var på Egges side en fin juniettermiddag for ett år siden:

- Den 17. juni i fjor, som mange andre dager, syklet jeg en omvei i marka på vei hjem fra jobb, for å få litt trening. Det var en deilig ettermiddag, og jeg syklet i rolig tempo, forteller han.

Egge var på vei innover i Måneskinnsløypa i Nordmarka, og skulle til å runde en sving da han brått så en skygge som nærmet seg:

- Jeg holdt ganske lav fart, likevel syklet jeg sikkert 30 kilometer i timen. Rundt svingen kom plutselig en annen syklist. Jeg rakk å se ham, det sa BANG, deretter gikk det tjue minutter som jeg ikke kan gjøre rede for. Det neste jeg husker, er at jeg at jeg satt i en ambulanse på vei til sykehuset.

«Bare» hjernerystelse og fem brudd
Egge traff en spiss stein med hodet. Heldigvis bruker han hjelm, og det var også den som tok av for det verste støtet da Egge buste rett inn i den andre syklisten og deretter landet hardt i bakken. Hjelmen sprakk nesten i to, og dens høyre side ble flerret opp.

- Jeg har ikke vært et dydsmønster, sier Egge, og fingrer med hjelmen han brukte den nær skjebnesvangre ettermiddagen. Den har han tatt vare på. Som en påminnelse. Ved siden av ligger en ny hjelm - akkurat samme typen.

- Tidligere hendte det at jeg syklet uten hjelm. Men etter ulykken bruker jeg den konsekvent. Har jeg glemt den, snur jeg, sier kirurgen, og forteller med faglig tyngde hvordan det brå møtet med den andre syklisten kunne ha endt uten et beskyttende lag isopor rundt hodet:

- Jeg hadde for det første ikke sittet her, sier han, og sikter til arbeidsplassen sin - Rikshospitalet, hvor vi møter ham på tampen av en lang vakt.

- Steinen som traff hjelmen, kunne ha knust tinningen min, og jeg ville kanskje ha mistet førligheten i venstre side. Det er god grunn til å anta at jeg, uten hjelm, ville ha pådratt meg kraniebrudd og indre blødninger, med tilhørende hjerneskade, og en helt annen rehabilitering enn de tre månedene med sykemelding som jeg «slapp unna med».

For sykemelding måtte han ha, tross hjelm. På sykehuset ble det, i tillegg til hjernerystelse, konstatert fem brudd i fingre, håndledd samt i kragebenet.

Usynlig skade kan snu livet på hodet
Sommeren i fjor gikk Egge med én arm i gips og den andre i fatle, og hadde god tid til å tenke på hvor nødvendig han synes hjelmpåbud er:

- Jeg sykler masse, og har vært forberedt på at det før eller senere måtte smelle. Men jeg hadde ikke trodd at det skulle skje på en rolig treningstur i marka. Et absolutt hjelmpåbud må til, kampanjer har vi hatt nok av uten resultat. Et uhell kan inntreffe når som helst. Det trenger heller ikke være sammenstøt av det kraftigste slaget som gir skader hos folk, og dermed endrer hele deres livssituasjon, sier han.

En rolig tur til butikken kan være nok. En skade etter et hjelmløst møte med bakken, selv i lav fart, kan like fullt gi plager som glemskhet og konsentrasjonsvansker. Dette kan i sin tur være nok til å gjøre det vanskelig for folk å fungere i en normal jobbsituasjon.

- Det kan bli umulig å holde ut en vanlig arbeidshverdag, fordi kreftene ikke strekker til. Selv en vanlig hjernerystelse kan gi hodepine i flere år etterpå. Hodeskader med slike følger trenger ikke være synlige på et MR-bilde engang.

Hjelmdebatten - en avsporing
Egge viser til en undersøkelse som ble offentliggjort i fjor, hvor det kom fram at hjelm får bilsjåfører til å ta mindre hensyn til syklister. Debatten i etterkant av denne synes han har vært en avsporing.

- Det nytter ikke å regne seg fram til at det er mer sannsynlig å bli meiet ned av biler når en syklist bruker hjelm, kontra sykler uten, for deretter å bruke dette som argument for ikke å sykle med hjelm. Det blir som å trekke konklusjonen at syklisten bør unngå bruk av hjelm, for ikke å «hisse» på seg en bilist, sier han, og fortsetter:

- Dersom uhellet skulle være ute og hodeskadene blir unødvendig store, gir det liten trøst at hjelm ikke ble brukt fordi dette statistisk sett kan øke sjansene for å bli påkjørt. Sykling innebærer alltid en risiko for å falle, uavhengig av andre trafikanters atferd. Når man først faller, tar en god hjelm av for støtet - et støt som ellers ville ha rammet hjernen.

Se ut som en idiot - ikke bli det!
Egge har heller ingenting til overs for undersøkelser som konkluderer med at et hjelmpåbud vil få folk til å slutte å sykle, og dermed i større grad utsette seg for livsstilssykdommer på grunn av passivitet:

- Så slutt å sykle, da, og dø av hjerteinfarkt. Så dør du i hvert fall pen på håret, uten hjelmsveis, sier han, og modererer:

- Jeg har større tiltro til folk enn at de slutter å sykle på grunn av et hjelmpåbud. Men jeg tror det er nødvendig å sette hardt mot hardt når vi skal endre folks holdninger til hjelm - et hjelmpåbud vil oppnå mer enn reklameplakater og kule opplysningskampanjer. Det vil virke oppdragende, og det er den effekten vi bør være ute etter, mener jeg.

Påbudet trenger ikke nødvendigvis følges opp av strenge sanksjoner heller, ifølge Egge. Det holder at folk vet at de gjør noe ulovlig ved å sykle uten hjelm, og at andre kan påpeke det faktum.

- Jeg pleier å si «Se ut som en idiot, ikke bli det». Når uhellet er ute, er det marginene som teller. Vi vil at folk skal ha dem på sin side, avslutter Egge.