Den giftige effekten var sterkere om rottene fikk stoffet i seg i fosterlivet. Det viser en ny studie fra italienske Cesare Maltoni Cancer Research Center, som er en del av den europeiske Ramazzini Foundation.

Studien er publisert i det amerikanske Environmental Health Perspectives, som utgis av det statlige National Institute of Environmental Health Sciences.

Studien er en oppfølging av den omstridte Ramazzini-studien fra 2005.

Den både bekrefter og forsterker det forskerne hevdet da: At aspartam, som brukes særlig i lettbrus og i stadig nye dagligvareprodukter, er et kreftfremkallende søtningsmiddel.

Verst i fosterlivet

Rottene ble fulgt i tre år: En gruppe fikk en daglig dose aspartam som var betydelig høyere enn det som er regnet som akseptabelt daglig inntak hos mennesker. ( tilsvarende 100 milligram pr. kilo kroppsvekt). En gruppe fikk en dose betydelig lavere enn dette ( 20 milligram pr kilo kroppsvekt) enn dette, mens den tredje gruppen ikke fikk noe søtstoff.

Resultatene viser en signifikant økning av ondartede svulster hos hannrotter, særlig i gruppen som fikk mest.  Det var videre en signifikant økning av lymfekreft og leukemi hos hunrotter. Det var også en signifikant økning av brystkreft hos hunnrotter, spesielt i gruppen som fikk mest.

Studien viser også at når eksponeringen for aspartam starter allerede i fosterlivet, er de giftige effektene sterkere.

Forskerne mener gravide bør være ekstra forsiktige, og ikke bruke lightprodukter med aspartam.

Forskerne mener undersøkelsen bekrefter og forsterker det første eksperimentet fra 2005. De mener den beviser aspartam har en giftig effekt selv ved moderate doser.

Studien ble gjort på 70 -95 hann- og hunnrotter fra 12. dag av fosterlivet og til de døde.

Dr. Morando Soffritti, som var hovedansvarlig for både den første og den nye studien, mottok i april i følge Fritt Helsevalg en ettertraktet pris - Selikoff-prisen- for sin spesielle innsats innen kreftforskning når det gjelder miljømessige og industrielle karsinogener.

Den første Ramazzinistudien ble tilbakevist av de europeiske matmyndighetene ved European Food safety Authority(EFSA). De mente den var for svak, og at skadene hos rottene ikke kunne releteres til søtsoffet. Det spekuleres nå på om EFSA vil nedsette en ny kommisjon for å vurdere også del to av den italienske studien.

De offisielle europeiske tilrådingene om aspartam, som også Norge følger, ble dermed ikke endret.

Kan drikke mer

Det norske Mattilsynet har nylig gjennomgått bruken av kunstig søtstoff, og mener denne ligger innenfor det helsemessig trygge. Mattilsynet mener at flere, av hensyn til vekta, bør erstatte sukkerholdig drikke med kunstig støtet drikke,og la fram en rapport om dette i mars i år.

Det aksepterte daglige inntaket (ADI) av et stoff indikerer hvor mye man kan få i seg hver dag igjennom livet uten å risikere helseskade. For aspartam ligger ADI i Europa på 40 milligram per kilo kroppsvekt.

I følge forskning.no må man opp i 14 bokser med lettbrus om dagen for å komme opp i en slik dose.

Men mye av kritikken mot aspartam har gått på at at doser atskillig lavere enn dette kan være kreftfremkallende.

Mattilsynet anbefaler at barn under tre år ikke bør få kunstig søtstoff, men har ikke begrunnet hvorfor.