(Dagbladet.no): Rupert Murdochs medieselskap Fox har gjort det. Etterretningsorganisasjonen CIA har gjort det. En bråte amerikanske politikere har gjort det. Selskapet Diebold, som bygger maskiner for elektronisk stemmegivning, har også gjort det.
 
En lang rekke mektige aktører innenfor media, politikk, næringsliv og organisasjonsliv har vært inne anonymt i den engelskspråklige utgaven av det brukerstyrte nettleksikonet Wikipedia og gjort endringer i artikler.

WIKISCANNER: Virgil Griffith utviklet databasen som viser hvem som gjør hva anonymt på Wikipedia. Foto: SANTA FE INSTITUTE

Emneord

wikipedia

Fordelaktig lys
Hva slags endringer det er snakk om? Ikke overraskende er det endringer som får den aktuelle personen, selskapet eller organisasjonen til å framstå i et mer fordelaktig lys. Det er også avslørt en rekke tilfeller av anonyme endringer i artikler om konkurrenter eller meningsmotstandere, der hensikten har vært den motsatte.

Omfanget av uvesenet er blitt avslørt ved at en ung datastudent og hacker, Virgil Griffith, har utviklet en database som lar hvem som helst finne ut hvilke Wikipedia-artikler ansatte i en bestemt organisasjon eller selskap har vært inne og redigert. Databasen kobler den åpne artikkelhistorikken i Wikipedia med data om hvem som eier IP-adressene til datamaskiner som er brukt til å redigere artikler.

34 millioner endringer
Ifølge Wired lastet Griffiths ned hele nettleksikonet, og isolerte den XML-baserte oversikten over anonyme redigeringer og IP-adresser. Disse ble så samkjørt med offentlige oversikter over hvem som eier IP-adresser.

Resultatet ble Wikiscanner, en søkbar database med 34,4 millioner redigeringer, foretatt av alt fra CIA via Microsoft til politiske rådgivere i Kongressen.

Mange av endringene er subtile og vanskelige å oppdage av Wikipedias eget team av nettrøktere. Det kan være snakk om små språklige endringer, fjerning av avsnitt med kritikk, og liknende.

Troverdighetsproblem
Wikipedia-grunnlegger Jimmy Wales sier til Wired at han kjenner til den nye tjenesten, men vil eksperimentere med den før han kommenterer den. At Virgil Griffiths har gitt det populære nettleksikonet et aldri så lite troverdighetsproblem, og at avsløringen vil sette ny fart i debatten om anonyme bidrag på Wikiedpia. er likevel hevet over tvil.

Wikipedia-artikkelen om Virgil Griffith finner du her. Om noen har redigert den anonymt, kan du muligens finne ut via Griffiths database ...