(Dagbladet.no): Matens innhold av kolesterol og animalsk fett har ingenting med åreforkalkning eller hjerteinfarkt å gjøre.

Tvert i mot beskytter et høyt kolesterol mot infeksjoner, hevder den danske legen, dr.med Uffe Ravnskov.

Internasjonalt er han blant forskerne som har arbeidet med mest med kolesterol.

Ravnskov har gjennomgått det meste som finnes av forskningslitteratur og publisert en rekke artikler i anerkjente tidsskrifter som Lancet og British Medical Journal om temaet. Han har også skrevet boka The Cholesterol Myth.

Støtter utspill

Ravnskov støtter utspillet til hjertelegen ved Rikshospitalet, overlege Tor Ole Kjellevand, som tidligere denne uka hevdet at  et høyt kolesterol forlenger livet.

- Han har helt rett. Det er flott at det skapes debatt om dette ved at en fra det etablerte medisinske miljø kommer med et slikt utspill, sier Ravnskov til Dagbladet. no.

Ingen dødelig gift

Han minner om at kolesterol ikke er noen dødelig gift, men et stoff som er livsnødvendig for alle cellers konstruksjon og funksjon.

- Vi produserer selv tre-fire ganger mer kolesterol enn vi spiser. Produksjonen øker når vi spiser for lite kolesterol og minsker når maten er rik på kolesterol. Dette forklarer hvorfor det er så vanskelig å endre sitt kolesterol gjennom kosten, sier han.

Statiner unødvendig

Han mener heller ikke det er noe poeng å ta kolesterolsenkende medisiner, slik hundretusener av friske nordmenn gjør.

- Statiner kan ha en positiv effekt og virke forebyggende hos noen, men effekten er svak og har ingenting med kolesterolsenkingen å gjøre, fordi effekten er den samme enten kolesterolet senkes mye eller bare litt. Statinenes effekt kan for eksempel skyldes at de motvirker dannelse av blodpropper, mener han.

Kolesterolet kan altså være en markør for noe annet:

Et høyt kolesterolnivå hos unge og middelaldrende menn kan for eksempel avspeile stress.

Virker beskyttende

Ravnskov hevder at et høyt kolesterol virker beskyttende i forhold til hjertesykdom. Han viser til en av mange studier som viser dette:

Harlan Krumholz og hans team ved Yale University (1994) fant at dødeligheten av hjerteinfarkt hos eldre mennesker med lavt kolesterol var dobbelt så høyt som dødeligheten hos eldre mennnesker med høyt kolesterol.

Han minner om at minst 90 prosent av dem som dør av hjertesykdom, har passert pensjonsalderen.

Åreforkalkning

- Dersom det ikke er kolesterolet som danner avleiringer i blodårene og fører til hjerte-karsykdom, hva er det da som ligger bak?

- Slik åreforkalkning kan være en konsekvens av betennelsesprosesser. Det viser seg at mange infarktpasienter har hatt en infeksjon rett forut. Dette er det viktig at det forskes mer på. Men kolesterol-teorien har festet seg slik at andre spor har kommet helt i skyggen, mener Ravnskov.

Uansett:

Hvis et høyt kolesterolnivå var den viktigste årsaken til åreforkalkning så burde menensker med høyt kolesterol være mer årekalket enn mennesker med et lavt. Men slik er det ikke. Folk med lite kolesterol i blodet er like åreforkalet som de med mye, sier Ravnskov.

Mettet fett neppe farlig

Det finnes heller ikke vitenskapelige studier som beviser at animalsk fett er farlig, i følge den danske legen.

Helsemyndighetene hevder at mettet fett får kolesterolet til å stige, men i flere slankestudier, hvor man har dekket opptil 50 prosent av kaloribehovet med animalsk fett, endrer ikke det 'onde' LDL-kolesterolet seg det minste. Derimot stiger det gode HDL-kolesterolet litt, og triglyseridene,andre fettstoffer, faller kraftig.

Det vises også til en amerikansk studie som viser at infarktpasienter har spist mer mettet fett enn andre.

- Dette stemmer ikke. Da man korrigerte for andre faktorer forsvant dne lille forskjellen, og minst 30 andre studier har heller ikke kunnet bevise noen forskjell, i følge Ravnskov.

Ravnskov mener det er alle karbohydratene i maten vi spiser som gir helseskade, ikke fettet.

Tar avstand

Rikshospitalet har fått mange henvendelser fra bekymrede pasienter etter Kjellevands utspill og sier i en pressemelding:

«Kolesterolreduksjon utgjør en hjørnesten i behandling og forebyggelse av hjerte-kar-sykdrom. Sammen med røykestopp, regelmessig mosjon, vektreduksjon, kostomlegging og blodtrykksregulering utgjør medikamentell kolesterolreduksjon et viktig tiltak for mange pasienter. Den vitenskapelige dokumentasjon for at kolesterolreduksjon reduserer hjerte-kar-sykelighet og dødelighet er omfattende og er akseptert av de tunge faglige organisasjoner og er bygget inn den tiltaksplan som nylig er utarbeidet av EU-kommisjonen og dens samarbeidende organer.»

Det presiseres fra blant andre professor Otto Smiseth, leder for hjertemedisinsk avdeling, at Tor Ole Kjellevand ikke står for Rikshospitalets offisielle syn.

Les mer om temaet og de ulike studier på Uffe Ravnskovs nettsider og Lipidklinikkens nettsider