Norsk lege undersøkte 30 ungdommer med den mystiske sykdommen.

(Dagbladet.no): - Kronisk utmattelsessyndrom, ogå kalt tretthetssyndrom, eller ME, er en sykdom som må tas på alvor i helsevesenet, sier barnelegen Vegard Bruun Wyller ved Rikshospitalet til Dagbladet.no. Han har nylig tatt doktorgrad på temaet.

FAKTA

  • ME kalles i den norske versjonen av WHOs internasjonale diagnosessystem ICD-10 for godartet myalgisk encefalomyelpati, og som postviralt utmattelsessyndrom. Syndromet blir også ofte kalt kronisk tretthetssyndrom (CFS).
  • I Norge regner man med mellom  15- 20 000 ME-pasienter, ut fra britiske og amerikanske forskningsrapp. Det finnes norsk ingen oversikt/registerering. ME rammer voksne og barn i alle aldre og begge kjønn, men i voksen alder flest kvinner.
  • ME kjennetegnes spesielt ved ekstrem muskeltrøtthet og svikt i kognitive funksjoner ved minimal anstrengelse og aktivitet. I 70-80 prosent av tilfellene oppstår sykdommen akutt etter en infeksjon, men kan også utløses av vaksiner, miljøgifter, fysiske skader eller oppstå etter operasjoner.
  • Symptomene svinger i art og intensitet. Utmattelse (ekstrem energisvikt), influensafølelse, sår hals, problemer med hukommelse, konsentrasjon, hodepine, søvnforstyrrelser, temperaturreguleringsforstyrrelser med nattesvette og lav feber og /eller frysninger, unormal kroppstemperatur, blodtrykks- og hjerterytmeforstyrrelser, overfølsomhet overfor lys, lyd, lukt og berøring, muskel- og leddsmerter samt muskelrykninger og mage/tarm forstyrrelser.
  • Det finnes ingen kur eller anerkjent behandling utover å lære seg mestringsteknikker som aktivitetsavpasning og energiøkonomisering.
     
    Kilder: ME-foreningen og Sosial-og helsedirektoratet
  • Wyller undersøkte ca. 30 ungdommer i alderen 12 til 18 år med kronisk utmattelsessyndrom og sammenlignet dem med like mange friske jevnaldrende.

    Han fant at de ME-rammede hadde svekket regulering av blodgjennomstrømning og kroppstemperatur, og at kroppen derfor reagerte unormalt på dagligdagse belastninger.

    Ungdommene hadde blant annet høyere hvilepuls, blodtrykk, kroppstemperatur og adrenalinnivå enn de friske.


    Flere typer stress

    Wyller konkluderer med at ME kan betraktes som en stresslidelse:

    - Vi vet at ME kan utløses av infeksjoner, og en infeksjon stresser kroppen. Også psykiske belastninger kan stresse kroppen. Vi vet at mange som får sykdommen har hatt et stressende liv. Stress kan altså være både av både psykisk og fysiologisk art, og ligge bak sykdomsutviklingen, sier Wyller.


    Nevrologisk sykdom?

    - Det er strid om hvorvidt ME kan regnes som en nevrologisk sykdom, og noen leger hevder sågår at det bare er 'psykisk', nærmest innbilning?

    - Disse pasientene er definitivt syke. Det autonome nervesystemet er rammet, så slik sett kan det kalles en form for nevrologisk sykdom, men det er også en stresslidelse. Det er ikke 'klassifiseringen' som er viktig her.


    Køene vokser

    Wyller opplever en fortvilet situasjon på Rikshospitalet, der han jobber med ME-rammede barn og ungdom.

    - Det er lenge siden vi har bedt departementet om penger til å kunne drive et eget ME-senter, men hittil har det dessverre ikke skjedd noe. I mens vokser køen av folk som trenger hjelp. Dette er et alvorlig helseproblem som må tas på alvor, sier Wyller.

    Dagbladet.no har forelagt saken for den politiske ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet,  men har foreløpig ikke fått noen kommentar.



    Ute av skolen

    Mange unge som rammes av ME er så syke at de ikke kan gå på skolen, de blir sosialt isolerte og deprimerte.

    Det er usikkert hva slags behandling som hjelper, men tidligere studier har i følge Wyller vist at kognitiv atferdsterapi og gradvis økning av aktivitetsnivået har best effekt.

    Se også omtale av Wyllers doktoravhandling i Tidsskrift for Den norske legeforening.

  • Les også: Kvinner mest utsatt for ME

  •  

    Les også

    Søk i skattelistene