Norsk lege undersøkte 30 ungdommer med den mystiske sykdommen.
FAKTA
Kilder: ME-foreningen og Sosial-og helsedirektoratet
Wyller undersøkte ca. 30 ungdommer i alderen 12 til 18 år med kronisk utmattelsessyndrom og sammenlignet dem med like mange friske jevnaldrende.
Han fant at de ME-rammede hadde svekket regulering av blodgjennomstrømning og kroppstemperatur, og at kroppen derfor reagerte unormalt på dagligdagse belastninger.
Ungdommene hadde blant annet høyere hvilepuls, blodtrykk, kroppstemperatur og adrenalinnivå enn de friske.
Flere typer stress
Wyller konkluderer med at ME kan betraktes som en stresslidelse:
- Vi vet at ME kan utløses av infeksjoner, og en infeksjon stresser kroppen. Også psykiske belastninger kan stresse kroppen. Vi vet at mange som får sykdommen har hatt et stressende liv. Stress kan altså være både av både psykisk og fysiologisk art, og ligge bak sykdomsutviklingen, sier Wyller.
Nevrologisk sykdom?
- Det er strid om hvorvidt ME kan regnes som en nevrologisk sykdom, og noen leger hevder sågår at det bare er 'psykisk', nærmest innbilning?
- Disse pasientene er definitivt syke. Det autonome nervesystemet er rammet, så slik sett kan det kalles en form for nevrologisk sykdom, men det er også en stresslidelse. Det er ikke 'klassifiseringen' som er viktig her.
Køene vokser
Wyller opplever en fortvilet situasjon på Rikshospitalet, der han jobber med ME-rammede barn og ungdom.
- Det er lenge siden vi har bedt departementet om penger til å kunne drive et eget ME-senter, men hittil har det dessverre ikke skjedd noe. I mens vokser køen av folk som trenger hjelp. Dette er et alvorlig helseproblem som må tas på alvor, sier Wyller.
Dagbladet.no har forelagt saken for den politiske ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet, men har foreløpig ikke fått noen kommentar.
Ute av skolen
Mange unge som rammes av ME er så syke at de ikke kan gå på skolen, de blir sosialt isolerte og deprimerte.
Det er usikkert hva slags behandling som hjelper, men tidligere studier har i følge Wyller vist at kognitiv atferdsterapi og gradvis økning av aktivitetsnivået har best effekt.
Se også omtale av Wyllers doktoravhandling i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen