(Dagbladet.no:) Depresjon forverrer helsa mer enn kroniske sykdommer som angina, leddgikt, astma og diabetes.

Samtidig har deprimerte ofte et dårligere behandlingstilbud enn pasienter med andre kroniske lidelser, skriver Forskning.no.
 
Doktor Somnath Chatterji fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og kollegene har kommet til denne konklusjonen, etter å ha undersøkt 245 404 mennesker som var med på WHOs World Health Survey.

- Det er all grunn til å gi denne studien stor oppmerksomhet. Den bekrefter og styrker funnene Verdens helseorganisasjon gjorde først i 1996, ved også å vise at depresjon samspiller og forverrer forløpet ved kroppslige sykdommer, sier divisjonsdirektør Arne Holte ved Folkehelseinstituttet til Dagbladet.no.


- Må prioriteres
Etter å ha justert resultatene for både sosioøkonomiske faktorer og andre helsetilstander, viste det seg at depresjon forverrer helsa mer enn noen av de andre kroniske sykdommene som var med i undersøkelsen.

Verst ser det ut til å være når depresjonen kommer sammen med en annen kronisk lidelse, konkluderer forskerne.

- Disse resultatene framhever hvor viktig det er å gjøre depresjon til en prioritert sak innenfor folkehelsa, for å redusere belastning og uførhet og for å forbedre den generelle helsetilstanden i befolkningen, mener forskerne.


Hver femte får depresjon
Arne Holte er direktør på Divisjon for psykisk helse ved Folkehelseinstututtet og professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo. Han er på linje med Verdens helseorganisasjon (WHO) som betegner depresjon som «vår tids viktigste folkesykdom».

- Depresjon er den suverent mest utbredte av våre psykiske lidelser, sett bort i fra alkoholmisbruk. 17,8 prosent, eller nær hver femte nordmann, vil få en depresjon en eller annen gang i løpet av livet, sier Holte til Dagbladet.no.

Psykologiprofessoren er ikke overrasket over at den ferske WHO-studien slår fast at depresjoner forverrer helsa i større grad enn kroniske sykdommer som angina, leddgikt, astma og diabetes.


- Koster 44 milliarder
Holte har utført beregninger på hvor mye depresjoner årlig koster det norske samfunnet. I mangel på godt norsk tallmateriale har han gjort et overslag basert på britiske tall som han har overført til norske forhold.

- Depresjoner koster trolig Norge rundt 44 milliarder kroner i året, sier Holte som understreker at beregningen hans er å regne som et grovt anslag.

Han trekker fram en rekke forhold som forklarer hvorfor depresjoner koster samfunnet så mye.

- I beregningen ligger tapt arbeidsfortjeneste, sykefravær og trygdeutgifter relatert til depresjoner. Sammen med angstlidelser er depresjoner viktigste årsak til arbeidsfravær i Norge. Vi vet også at hver tredje uførepensjon innvilges på grunn av mentale lidelser. Det reelle tallet er enda høyere fordi depresjoner gir markant økning i antall uførepensjoner relatert til somatisk sykdom, sier Holte.

Koster mer enn kreft
Han trekker fram at psykiske sykdommer utgjør en langt større samfunnsøkonomisk belastning sammenliknet med flere andre sykdommer:

•Samfunnsbelastningen knyttet til psykiske sykdommer er tre ganger så stor som ved kreftsykdommer.

•Sammenliknet med lungesykdom er byrden ved psykisk sykdom tre ganger så stor.

•Sammenliknet med veitrafikkulykker utgjør psykiske lidelser fire ganger så stor byrde for samfunnet.

- Når det gjelder sykefravær, fører en heller opp fysisk sykdom enn depresjon. I virkeligheten er depresjon årsak til mellom 30 og 50 prosent av alt sykefravær, sier han.


Behandling virker
Arne Holte mener det bør satses mer på å behandle og forebygge depresjoner.

- Det finnes gode behandlingsformer, både psykologiske og medikamentelle. Misforholdet mellom hva depresjoner koster samfunnet og hva det koster å behandle disse lidelsene er stort. Utgiftene fra tapt arbeidsfortjeneste knyttet til depresjoner er 20 ganger høyere enn behandlingskostnadene ville være, sier professor Holte som gir følgende utfordring til trygdemyndighetene:

- Hver tredje som er uføretrygdet på grunn av depressive lidelser, vil hevde at de aldri er blitt behandlet for det. Dette er i så fall omfattende lovbrudd, påpeker han.


Dagblad-undersøkelse
I forrige uke undersøkte Dagbladet hvor utbredt depresjon er i den norske befolkningen.

I undersøkelsen Synovate MMI har gjort for avisa svarte 30 prosent av de 1072 spurte - tre av 10 - at de har opplevd depresjoner.

Til enhver tid har mellom seks og 12 prosent av befolkningen en klinisk depresjon, hevder eksperter.

Yngre mennesker er mest utsatt for depresjon, viser undersøkelsen.

•37 prosent av alle under 25 år oppgir å ha opplevd depresjoner. Til sammenlikning svarer 22 prosent over 60 år det samme.

•Det er få geografiske forskjeller, bortsett fra at folk på Vestlandet i mindre grad oppgir å noen gang ha opplevd depresjoner.

•Folk med lav inntekt og enslige er mer utsatt for depresjoner. 

I fjor ble det solgt legemidler for depresjon for 485 millioner kroner på norske apotek. 273 000 nordmenn fikk minst én resept på et legemiddel mot depresjon, viser tall fra
Folkehelseinstituttet. Bruken av antidepressiver har økt jevnt siden 60-tallet.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) vil depresjoner i 2020
være den nest hyppigste dødsårsaken.

Er du deprimert? Test deg selv her.