ISTANBUL (Dagbladet): Grand Bazaar rommer alt. Punktum. Det er bare å innfinne seg med at her blir du gående i timevis og snuse på saker og ting som du aldri trodde du ville bry deg om. Selv utstyr til magedanserinner blir brått spennende å kikke nærmere på, der plaggene henger utstilt i en av basarens 61 gater.

I et annet hjørne høres høye mannsstemmer. Et forsiktig mys rundt hjørnet avslører at det er velkledde forretningsmenn med mobiltelefoner klistret til øret som har laget en gatebørs.
- De byr og kjøper både valuta og gull, forteller vakthavende da vi stikker hodet inn på en av politistasjonene for å få forklaring på spetakkelet.

Sema Temeller har drevet teppebutikken Yörük Tradition i Grand Bazaar i en mannsalder. Blant kundene er flere skandinaver, blant annet forretninger i Stockholm.

Proffe prutetriks 
Hun forteller at turister bør ha en viss skepsis til salgsteknikkene som brukes i den mektige hallen.

- Vær kritisk. Hvis du blir tilbudt en vare for 3 000 kroner og får tilslag på første prutebeløp på 1 500, så må du for all del ikke kjøpe. Da har selgeren begynt himmelhøyt og blir glad for å få kjempepris, avslører hun.

- Hva er fornuftig prutenivå?

- Du bør minst få varen ned 20 prosent i forhold til selgerens første forslag. Vanligvis ligger det akseptable prisnivået mellom 20 og 30 prosent under første forslag. Hvis du er flink, klarer du mer.

Et godt råd er at du ikke bør virke altfor interessert i å kjøpe gjenstanden. Slikt registrerer en dreven selger, sier hun. Et annet godt tips er å avsløre de såkalte provisjonærene som
livnærer seg i Grand Bazaar.

Det dreier seg om ytterst profesjonelle snushaner som oppsøker deg og gjerne spør om hvor du kommer fra. Dersom vedkommende raskt ramser opp «Trondheim, Stavanger, Oslo og Bergen», så er sjansen stor for at du har møtt en provisjonær i lokkemodus.

Vedkommende vil deretter forsøke å vinne din tillit slik at du blir med til hans butikk - eller gjerne butikken til broren eller søsteren. En kjapp DNA-test ville avslørt dem som løgnere!

Vær kritisk 
- De forlanger gjerne 15 prosent fra forretningen dersom kunden kjøper noe. Jeg er imot hele systemet, men det er slik det fungerer, sier fru Temeller.

Når du først har lagt turen innom Grand Bazaar (intet Istanbul-besøk er fullkomment uten), kan du først som sist smøre deg med tålmodighet og godt humør. Seremonien følger
alltid samme opplegg.

Selgerspillet 
Først forsøker selgerne å få kontakt med deg. Du er du på vei solgt hvis du tar imot invitasjon om en opp tradisjonell te. Selgeren skravler i vei og lar deg tro at du er i trygge
hender. Strategien er enkel og logisk. Etter tekoppen er det bare de mest hardhudede som klarer å forlate sjappa uten handel. 

Riktignok er det stort sett kvalitetsvarer som selges. Men du verden - «kjekt-å-ha»-faktoren er kjempehøy for mye som tilbys. Mange gjør gode kjøp. Lær- og tekstilvarer går for svært rimelige priser i basaren. Likeså gull og smykker. Markedet er Istanbuls største handleplass, og det gjenspeiles i prisnivået.

Det gjelder likevel å være prisbevisst. Sjekk gjerne i forretninger ellers i byen for å finne ut hva som er et naturlig nivå.

Når handelen er avsluttet, er det ingenting som smaker bedre enn en lammekebab, stekt i et hjørne. Kanskje maten gir deg krefter til å shoppe videre?