(Dagbladet.no): Et legemiddel som brukes i behandlingen av rusmisbrukere kan stoppe utviklingen av sykdommen MS.

Det hevder en gruppe MS-pasienter som selv bruker dette legemiddelet,  Lav Dose Naltrexon (LDN).


Stimulerer immunforsvaret
- Dette legemiddelet regulererer kroppens produksjon av endorfiner, et hormon som MS-syke har altfor lite av.
Økt endorfin-nivå gir ikke bare mindre smerter og økt velbehag, det stimulerer også immunforsvaret i en slik grad at MS og andre autoimmune sykdommer kan stoppes eller bremses, sier Steinar Hauge (49) til Dagbladet.no.

Ble sliten i beina
Den tidligere IT-eksperten fikk diagnosen MS for fem år siden. Sykdommen utviklet seg raskt etter at han begynte å bli sliten i beina i 2001.
Han trodde først at han bare var i dårlig form, men da høyrefoten nektet å flytte seg, skjønte han at det kunne være noe alvorlig.
Flere deler av kroppen ble rammet, også hjernen, og dette gikk særlig ut over hukommelsen og konsentrasjonsevnen.

Hauge måtte derfor gi opp jobben som bedriftsutvikler og undervisningen i it-strategiutvikling på Handelshøyskolen BI.

Hans teknologiske orientering og interesse for hvorfor ting virker som de gjør, førte ham nå inn på et medisinsk spor.

Fant LDN
- Jeg har et avslappet forhold til sykdommen min, men var interessert i å holde meg oppdatert. På nettet kom jeg over dette med LDN og syntes teorien om endorfiner og immunforsvar virket såpass interessant og seriøs at jeg ville prøve.
Jeg hadde ingen andre medisiner som hjalp meg, så jeg hadde egentlig ingenting å tape, sier Hauge.

Helsevesenet har svært begrensede behandlingsmuligheter når det gjelder autoimmune sykdommer som MS. MS behandles i dag med interferon, som er betennelsesdempende, men det finnes ikke medisiner som reverserer sykdommen.

I april 2005 startet han med LDN. For å få en lav dose måtte han blande den selv, ved å tynne ut medisinen Revia, som innholder virkestoffet Naltrexon.

Han ble raskt bedre: Fikk bedre allmenntilstand, bedre arm- og beinstyrke. Tidligere kunne han ikke stå på ett ben - nå har han ikke problemer med det. Han beveger seg greit, og kan gå korte turer. Etterhvert ble også hukommelsen bedre.

Ingen sykdomsaktivitet

Og viktigst av alt: Sykdomsutviklingen ble kraftig bremset. Den progessive formen for MS som Hauge fikk diagnostisert, innebærer for mange at de etter få år må bruke rullestol for å komme seg fram.

Prøvene som Hauge tok på Ullevål sykehus viste etter ett år ingen sykdomsaktivitet.

Selv om behandlingen med LDN blir regnet med eksperimentell og alternativ, ba legen ham fortsette. Som følge av den økte etterspørselen, og at flere leger skriver ut resepterm har en pillefabrikk på Sørlandet nå begynt å produsere naltrexon i riktig dose.

Legen ønsker ikke å uttale seg om LDN til media.

Hauge tar også vitamin- og mineraltilskudd, og tilskudd av omega-3, slik MS-pasienter blir anbefalt. Han tar ikke tradisjonelle MS-medisiner.

Det er rundt 100 MS-pasienter og noen med andre diagnoser som i dag går på LDN. De rapporterer om sin utvikling på en egen nettside - ldn.no.

Legene skeptiske

Men nevrologer og offisielle MS-eksperter er skeptiske til behandlingen. Det er ikke gjennomført gode studier på LDN og MS, det eksisterer bare anekdotiske bevis - pasienterfaringer.

- Problemet er at dette er et legemiddel som legemiddelindustrien ikke finner det interessant å gjøre studier på - patentet er gått ut på naltrexon for mange år siden. Det er dermed vanskelig å få finansiert vitenskapelige studier. Etter at MS-pasienter selv har hatt kronerulling er det nå i gang en LDN-studie på mennesker ved University of California og San Fransisco Multiple Sclerosis Research Center, sier Hauge.

Den involverer 80 pasienter og går over tre måneder.

Det er også i gang enn studie med 36 pasienter med enten progessiv eller attakkvis type MS ved Summa Hospital System i Ohio. Den vil se på symptomer, forbedret livskvalitet, søvnmønstre og andre følelsesmessige sider. Også i Milano i Italie er det i gang en undersøkelse blant MS-pasienter som går på LDN.

- Vi håper disse studiene vil gi positive resultater og dermed større åpenhet hos legene for å forsøke LDN. Slik kan flere MS-pasienter få et bedre liv, sier Hauge.

Han understreker at naltrexon ikke er noen vidunderkur mot MS. Ikke alle merker store symptomforbedringer, men erfaringen så langt er at sykdomsutviklingen stanser eller bremses, slik at sykdommen ikke forverrer seg.

Det er tidligere gjort studier på LDN og Chrohns sykdom, og som viste svært lovende resultater for pasientene.

Som følge av denne studien ble det bevilget 500 000 dollar av amerikanske helsemyndigheter til videre studier på LDN og Chrohns sykdom.

Nasjonalt kompetansesenter for multippel sklerose, Haukeland Universitetssykehus, er skeptiske til LDN med henvisning til at finnes lite vitenskapelig dokumentasjon.

Nevrolog og MS-forsker Trygve Holmøy ved Rikshospitalet er mer positiv:

- Det kan godt hende dette er interessant og viktig. Ingenting bør avvises uten videre. Men jeg har ikke satt meg grundig nok inn i teamet til å kunne danne meg en velbegrunnet oppfatning om det, sier Holmøy til Dagbladet.

Det foregår også en debatt om LDN mellom pasienter og leger på MS-forbundets nettsider.